Esekiel 17:1-10

Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Sett fram en gåte for Israels hus og tal til dem i en lignelse. Du skal si: Så sier Herren Herren: Den store ørnen med store vinger og lange vingefjær, med full fjærham og brokete farger, kom til Libanon og tok bort toppen av sederen. Den brøt av den øverste kvisten* og førte den til kjøpmannslandet og satte den i kremmerbyen**. Så tok den et skudd av landets vekster og satte det i dyrket mark. Den plantet det på et sted hvor det var mye vann. Den satte det likesom et piletre. Det vokste opp og ble til et vintre som bredte seg vidt ut, men var lavt av vekst, for at dets ranker skulle vende seg til ørnen, og dets røtter være under den. Det ble til et vintre som satte greiner og skjøt løvrike kvister. Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøyde sine røtter bort imot den. Fra det jordstykket det var plantet i, strakte det sine ranker bort til den, for at den skulle vanne det. Det var plantet på en god mark, på et sted hvor det var mye vann, så det kunne skyte greiner og bære frukt og bli et herlig vintre. Si: Så sier Herren Herren: Skal det trives? Skal han ikke rykke røttene opp og rive frukten av, så alle dets spirende blad tørker bort? Det trengs ikke stor styrke og mye folk til å rive det opp med rot. Se, det er plantet. Skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke helt bort, så snart østavinden rører ved det? I den jorden hvor det vokser, skal det tørke bort.