2 Mosebok 5:1-14

Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høytid for meg i ørkenen! Men farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren og vil ikke la Israel fare. De sa da: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss nå dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd. Men kongen i Egypt sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra arbeidet? Gå tilbake til det dere har å gjøre. Og farao sa: Se, hvor tallrikt folket er blitt i landet, og så vil dere dra dem bort fra det de har å gjøre! Samme dag ga farao slavefogdene og folkets arbeidsformenn denne befalingen: Dere skal ikke gi folket halm til teglarbeidet, slik som før. De skal selv gå og sanke seg halm. Men dere skal pålegge dem å lage den samme mengde murstein som de før har laget. Dere skal ikke slå av noe i deres arbeid. For de er late, derfor skriker de: La oss gå og ofre til vår Gud! Legg tungt arbeid på mennene så de har nok med det og ikke hører på løgnaktige ord! Da gikk slavefogdene og formennene ut og sa til folket: Så sier farao: Jeg gir dere ikke lenger halm. Gå selv og finn dere halm, hvor dere kan. Men det skal ikke kreves mindre arbeid av dere. Da spredte folket seg ut over hele landet Egypt for å sanke halmstrå til å bruke istedenfor halm. Men slavefogdene drev på og sa: Gjør arbeidet ferdig! Fullt dagsverk for hver dag, akkurat som den gang dere hadde halm. Og arbeidsformennene som faraos slavefogder hadde satt over Israels barn, ble slått, og slavefogdene sa til dem: Hvorfor har dere ikke gjort ferdig den fastsatte mengde murstein, likesom før, verken i går eller i dag?