Forkynneren 5:10-19

Jo mer gods, dess flere til å fortære det! Og hva gagn har eieren av det, annet enn at han får se det? Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye. Men den rikes metthet lar ham ikke få sove. Det er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke. Går så denne rikdommen tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det ikke noe tilbake for ham. Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort, naken som han kom. Ingenting av det han strever for, kan han ta med seg. Også dette er et stort onde: Nøyaktig som han kom, skal han gå bort. Hva vinning har han da av at han strever etter vind? Dessuten spiser han alle sine dager sitt brød i mørket, sorgfull og syk og harm er han. Se, dette er det jeg har funnet godt og vakkert: å ete og drikke og gjøre seg til gode til gjengjeld for alt det strev som en plager seg med under solen, alle de levedager Gud gir. Det er det gode som blir ham til del. Når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede seg i sitt strev, så er det en Guds gave. For da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet.