Daniel 2:24-47

Daniel 2:24-47 NB

Så gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde gitt befaling om å drepe Babels vismenn. Han kom og sa til ham: Drep ikke Babels vismenn! Før meg inn til kongen! Så vil jeg kunngjøre tydningen for kongen. Arjok førte da i hast Daniel inn for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som vil kunngjøre tydningen for kongen. Kongen tok til orde og spurte Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar: Er du i stand til å kunngjøre meg den drømmen jeg har hatt, og dens tydning? Daniel svarte kongen: Den hemmeligheten som kongen har spurt om, makter ingen vismenn, åndemanere, spåmenn eller tegntydere å kunngjøre for kongen. Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i ditt indre mens du hvilte på ditt leie: Da du lå på ditt leie, konge, steg det opp hos deg tanker om hva som skal skje i fremtiden. Han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde deg hva som skal skje. For meg er denne hemmeligheten blitt åpenbart, ikke fordi jeg eier noen visdom fremfor alle andre som lever, men for at tydningen skulle bli kunngjort for kongen, og du skulle få vite ditt hjertes tanker. Konge, du så i synet en veldig billedstøtte. Det var en meget stor billedstøtte, og den skinte med strålende glans. Den sto like foran deg og var et fryktinngytende syn. Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av kobber, benene av jern, føttene dels av jern, dels av leire. Mens du sto og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem. Da knustes på én gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden. Det var drømmen. Nå skal vi si kongen hva den betyr. Konge, du er kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren! Menneskenes barn, overalt hvor de bor, markens dyr og himmelens fugler - alle har han gitt i din hånd og gjort deg til herre over dem. Du er hodet av gull. Men etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og så et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele jorden. Deretter skal det komme et fjerde rike, som skal være sterkt som jern. Likesom jernet knuser og slår alt i stykker, skal dette riket, som knusende jern, slå i stykker og knuse alle de andre rikene. Men når du så at føttene og tærne var dels av pottemakerleire, dels av jern, så betyr det at riket skal være et delt rike. Det skal ha noe av jernets styrke i seg, ettersom du så at jern var blandet med leiren. Og det at tærne på føttene var dels av jern, dels av leire, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del svakt. Og når du så at jernet var blandet med leire, så betyr det at de skal blande seg med hverandre ved giftermål. Men de vil likevel ikke holde sammen, likesom jern ikke blander seg med leire. Og i disse kongenes dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet. Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender. Og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet. - Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Sann er drømmen, og troverdig er tydningen av den. Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og hyllet Daniel, og han bød at de skulle bære fram for ham offer og røkelse. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, deres Gud er gudenes Gud og kongenes Herre! Han er en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring