2 Kongebok 7
NB
7
1Da sa Elisja: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal et mål fint mel være å få for en sekel og to mål byggmel for en sekel i Samarias port. 2Men den høvedsmannen som kongen støttet seg til, svarte Guds mann: Om så Herren gjorde luker på himmelen, hvordan kunne slikt gå for seg? Han svarte: Du skal få se det med egne øyne, men ikke få ete av det.
Fire spedalske menn finner syrernes leir forlatt
3Foran byporten var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør? #3Mos 13:46.
4Sier vi: Vi vil gå inn i byen! - så er det hungersnød i byen, og vi må dø der. Blir vi sittende her, må vi også dø. Så kom nå og la oss gå over til syrernes leir! Lar de oss leve, så lever vi. Dreper de oss, så dør vi. 5Så sto de opp i skumringen og gikk over til syrernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, fantes det ikke en mann der. 6For Herren hadde latt syrernes leir få høre lyd av vogner og hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: Du skal se at Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å gå mot oss! #19:7. Jes 31:1. 36:9. 7Så brøt de opp i skumringen og flyktet. De forlot sine telt og sine hester og sine esler, hele leiren som den sto der, og flyktet for å berge livet. 8Da de spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og åt og drakk. De tok sølv og gull og klær der og gikk bort og gjemte det. Deretter vendte de tilbake og gikk inn i et annet telt og tok det som var der, og gikk bort og gjemte det. 9Men så sa de til hverandre: Det er ikke rett det vi gjør. Dette er dagen da vi kan bringe et godt budskap. Tier vi stille og venter til morgenen gryr, så faller det skyld på oss. Så kom nå og la oss gå inn og melde det i kongens hus. 10Så kom de og ropte til vakten ved byporten og fortalte det og sa: Vi kom til syrernes leir. Der var det ikke en mann å se eller høre. Men hestene og eslene sto bundet, og teltene var som de pleier å være. 11Portvakten ropte det ut, og det ble meldt i kongens hus. 12Da sto kongen opp om natten og sa til mennene sine: Jeg skal si dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er utsultet. Derfor har de forlatt leiren og gjemt seg ute på marken. De tenker som så: Når de nå drar ut av byen, så griper vi dem levende, og så kan vi komme inn i byen.
13Men en av mennene hans svarte: La noen av folkene dine ta fem av de hestene som ennå er igjen her i byen. Det kan jo ikke gå dem verre enn hele mengden av israelitter som ennå er tilbake her, eller verre enn hele mengden av israelitter som er omkommet. La oss så sende dem av sted, så får vi se! 14Da tok de to vogner med hester for, og kongen sendte dem etter syrernes hær og sa: Dra av sted og se hvordan det har seg! 15Så dro de etter dem helt til Jordan. Hele veien lå det fullt av klær og utstyr som syrerne hadde kastet fra seg mens de flyktet i skrekk. Og sendebudene vendte tilbake og meldte det til kongen. 16Så gikk folket ut og plyndret syrernes leir. Da ble et mål fint mel å få for en sekel og likeså to mål bygg for en sekel, slik som Herren hadde sagt. #v.1. 17Kongen hadde satt den høvedsmannen som han støttet seg på, til å ha oppsyn med porten. Men folket tråkket ham ned i porten så han døde, slik som den Guds mann hadde sagt - som han hadde sagt den gang kongen kom ned til ham.
18For da Guds mann sa til kongen: I morgen ved denne tiden skal to mål byggmel være å få for en sekel og likeså et mål hvetemel for en sekel i Samarias port, 19da svarte kongens høvedsmann og sa til Guds mann: Om så Herren gjorde luker på himmelen, hvordan kunne slikt gå for seg? Han svarte: Du skal få se det med egne øyne, men ikke få ete av det. #v.2. 20Og slik gikk det med ham. Folket tråkket ham ned i porten, så han døde.