2 Kongebok 10:1-35

Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev nå brev og sendte dem til Samaria, til de øverste i Jisre’el, de eldste, og til de formynderne som Akab hadde innsatt for sine sønner. I brevene sto det: Når dette brevet nå kommer til dere som har deres herres sønner hos dere, og som råder over vognene og hestene og en befestet by og våpnene, så se etter den beste og mest skikkede blant deres herres sønner og sett ham på hans fars trone og kjemp for deres herres hus! Da ble de meget forferdet og sa: De to kongene holdt ikke stand mot ham, hvordan skulle da vi kunne det? Så sendte slottshøvdingen og høvdingen over byen og de eldste og formynderne bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere. Alt det du sier til oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke gjøre noen til konge, du får gjøre det du finner for godt. Da skrev han et nytt brev til dem, og i det sto det: Dersom dere holder med meg og vil gjøre som jeg sier, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisre’el i morgen ved denne tiden! Men kongens sønner, sytti i tallet, bodde hos de store i byen, som oppfostret dem. Da nå brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte dem, alle sytti. Og de la hodene i kurver og sendte dem til ham i Jisre’el. Da budet kom og meldte ham at de var kommet med kongesønnenes hoder, sa han: Legg dem i to hauger foran inngangen til porten til i morgen. Om morgenen gikk han ut og trådte fram, og han sa til folket: Dere er uten skyld! Det er jeg som har fått i stand en sammensvergelse mot min herre og drept ham. Men hvem har slått alle disse i hjel? Nå ser dere at ikke noe av det som Herren har talt mot Akabs hus, faller til jorden. Men Herren har gjort det som han talte gjennom sin tjener Elia. Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisre’el, alle hans stormenn og hans kjenninger og hans prester. Han lot ikke noen bli i live eller slippe unna. Siden brøt Jehu opp og dro av sted til Samaria. Underveis kom han til Bet-Eked-Haro’im, og der møtte han brødrene til Judas konge Akasja. Han spurte dem: Hvem er dere? De svarte: Vi er brødre* av Akasja, og er på vei ned for å hilse på kongens barn og dronningens barn. Da sa han: Grip dem levende! Så grep de dem levende og drepte dem ved brønnen i Bet-Eked, førtito i tallet. Han lot ikke én av dem bli i live. Da han så dro derfra, traff han på Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham. Han hilste på ham og sa: Mener du det like så oppriktig med meg som jeg med deg? Jonadab svarte: Ja! Jehu sa: Er det så, da gi meg din hånd! Da ga han ham hånden, og han lot ham stige opp til seg i vognen. Og han sa: Følg med meg og se hvor nidkjær jeg er for Herren! Så lot han ham kjøre med i vognen. Da Jehu kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Samaria, til han hadde utryddet det, slik som Herren hadde talt til Elia. Siden samlet Jehu alt folket og sa til dem: Akab har dyrket Ba’al lite, Jehu vil dyrke ham meget! Så kall nå hit til meg alle Ba’als profeter, alle hans tjenere og alle hans prester, ikke én må mangle! For jeg vil holde en stor slaktofferfest for Ba’al. Hver den som ikke møter, skal late livet. - Men dette var en list Jehu brukte for å utrydde Ba’als tjenere. Så sa Jehu: Hold en hellig festforsamling for Ba’al! Da kunngjorde de en slik fest. Jehu sendte bud omkring i hele Israel, og alle Ba’als tjenere kom. Det var ikke noen som lot være å komme. Og de gikk inn i Ba’als hus, og Ba’als hus ble fullt fra ende til annen. Så sa han til den som hadde tilsyn med kleskammeret: Hent fram kledninger for alle Ba’als tjenere! Og han hentet kledningene fram til dem. Da nå Jehu sammen med Jonadab, Rekabs sønn, kom til Ba’als hus, sa han til Ba’als tjenere: Se nøye etter at det ikke er noen av Herrens tjenere her blant dere, men bare Ba’als tjenere! Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, og Jehu stilte åtti mann utenfor huset og sa: Den som lar noen slippe unna av de menn som jeg overgir i hendene deres, skal bøte for det med livet. Da de var ferdige med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og livvakten: Gå inn, slå dem i hjel, la ikke én slippe ut! Så slo de dem med sverdets egg, og vaktmennene og livvakten kastet dem ut og gikk til Ba’al-husets by*. De bar ut støttene i Ba’als hus og brente dem opp. Ba’als egen støtte rev de ned. Og Ba’als hus rev de ned og gjorde det til et do, som det er den dag i dag. Slik utryddet Jehu Ba’al av Israel. Men Jehu vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn hadde fått Israel til å gjøre. Han forlot ikke gullkalvene i Betel og Dan. Herren sa til Jehu: Fordi du har gjort til gagns det som var rett i mine øyne, og gjort mot Akabs hus alt det jeg ville, så skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone. Men Jehu ga ikke akt på å vandre i Herrens, Israels Guds lov av hele sitt hjerte. Han vendte seg ikke bort fra de synder som Jeroboam hadde fått Israel til å gjøre. Ved denne tiden begynte Herren å rive løs deler av Israel. Hasael slo dem langs hele Israels grense. På østsiden av Jordan tok han hele Gileads land, landet til gadittene og rubenittene og manassittene, like fra Aroer ved Arnon-elven, både Gilead og Basan. Det som ellers er å fortelle om Jehu, om alt det han gjorde og alle hans store gjerninger, det er skrevet i Israels kongers krønike. Og Jehu la seg til hvile hos sine fedre. Han ble begravet i Samaria. Og hans sønn Joakas ble konge etter ham.