1 Kongebok 20
NB
20
Akab kriger mot Syria
1Syrerkongen Benhadad samlet hele hæren sin, og trettito konger fulgte ham med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot byen. #15:18,20. 2Kong 6:24. 2Han skikket sendebud inn i byen til Akab, Israels konge, 3med dette budskapet: Så sier Benhadad: Ditt sølv og ditt gull hører meg til, og de vakreste av dine hustruer og barn hører også meg til! 4Israels konge svarte og sa: Det er som du sier, min herre konge! Jeg og alt hva mitt er, hører deg til. 5Men sendebudene kom igjen og sa: Så sier Benhadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn skal du gi meg. 6I morgen ved denne tiden sender jeg mine tjenere til deg. De skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som er dine øynes lyst, skal de ta og føre bort med seg. 7Da kalte Israels konge alle landets eldste til seg og sa: Nå kan dere vel klart se at han bare vil oss ondt! Han sendte bud til meg og krevde mine hustruer og mine barn, mitt sølv og mitt gull. Og jeg nektet ham det ikke. #2Kong 5:7. 8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: Du må ikke høre på ham og ikke gi etter. 9Så sa han til Benhadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du første gangen sendte bud til din tjener om, vil jeg gjøre. Men dette kan jeg ikke gjøre. - Med dette svaret vendte sendebudene tilbake til ham. 10Da sendte Benhadad igjen bud til ham og sa: Måtte gudene la det gå meg ille både nå og siden om Samarias støv skal kunne fylle nevene på alt det folket som er i mitt følge. #2Kong 6:31. 11Da svarte Israels konge og sa: Si til ham: Ikke skulle den som binder sverdet på seg, rose seg lik den som løser det av seg! 12Da Benhadad hørte dette svaret, mens han selv og kongene satt og drakk i løvhyttene, sa han til mennene sine: Still dere opp! Og de stilte seg opp mot byen.
13Da trådte en profet fram for Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Ser du hele den store mengden? Jeg gir dem i dag i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
14Akab spurte: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved landshøvdingenes unge menn. Så spurte han: Hvem skal begynne striden? Han svarte: Du selv. 15Så mønstret han landshøvdingenes unge menn, de var to hundre og trettito. Etter dem mønstret han alt folket, alle Israels barn, sju tusen mann. 16De dro ut om middagen, mens Benhadad satt og drakk seg drukken i løvhyttene med de trettito kongene som var kommet ham til hjelp. 17Landshøvdingenes unge menn dro først ut. Benhadad sendte folk ut for å speide, og de meldte ham at det hadde dratt krigsfolk ut fra Samaria. 18Da sa han: Enten de nå har dratt ut i fredelig ærend, eller de har dratt ut til strid, så grip dem levende! 19Så dro de da ut fra byen, landshøvdingenes unge menn og hæren som fulgte dem, 20og de hogg ned hver sin mann. Syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Og Benhadad, kongen i Syria, slapp unna på en hest sammen med noen ryttere. 21Så dro Israels konge ut og slo hestene og stridsvognene, så det ble et stort mannefall blant syrerne. 22Da trådte profeten fram til Israels konge og sa til ham: Gå nå i gang med å ruste deg og tenk vel over hva du skal gjøre! For til neste år drar kongen i Syria igjen opp imot deg.
23Men syrerkongens tjenere sa til ham: Deres guder er fjellguder, derfor vant de over oss. La oss heller kjempe mot dem på sletten, for da vinner vi sikkert over dem. 24Gjør nå slik: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted! 25Skaff deg selv en hær som er like stor som den du mistet, og like mange hester og vogner. La oss så kjempe med dem på sletten! Da vinner vi sikkert over dem! - Og han hørte på rådet deres og gjorde som de sa. 26Året etter mønstret Benhadad syrerne og dro fram til Afek for å kjempe mot Israel. 27Og Israels barn ble mønstret. De fikk utstyret sitt og dro ut imot dem. Israels barn leiret seg midt imot dem som to små geiteflokker, mens syrerne fylte landet. 28Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, så vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
29Så lå de nå i leir midt imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og Israels barn hogg på én dag ned hundre tusen mann fotfolk av syrerne. 30De som ble tilbake, flyktet til Afek og inn i byen. Men muren falt ned over de tjuesju tusen mann som var blitt tilbake. Benhadad flyktet også og kom inn i byen. Og han sprang fra kammer til kammer. 31Da sa hans tjenere til ham: Vi har hørt at kongene av Israels hus er milde konger. La oss kle oss i sekk og legge rep om hodet og så gå ut til Israels konge. Kanskje han da lar deg få leve!
32Så bandt de sekk om seg og la rep om hodet, og da de kom til Israels konge, sa de: Din tjener Benhadad sier: La meg få leve! Han svarte: Er han ennå i live? Han er min bror! 33Mennene tok dette for et godt tegn, og de tok ham straks på ordet. De sa: Benhadad er din bror! Da sa han: Gå og hent ham! Så kom Benhadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen sin. 34Og Benhadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan bygge deg kjøpmannsgater i Damaskus, likesom min far gjorde i Samaria. Akab svarte: På det vilkår vil jeg gi deg fri! Så sluttet han en pakt med ham og ga ham fri. 35Men en av profetenes disipler sa på Herrens bud til en annen: Slå meg! Men mannen ville ikke slå ham.
36Da sa han til ham: Fordi du ikke lød Herrens røst, så skal en løve drepe deg når du går bort fra meg. Og da han gikk fra ham, kom en løve imot ham og drepte ham. #13:24.# 37Så møtte han en annen mann og sa: Slå meg! Og mannen slo ham så han ble såret. 38Deretter gikk profeten og stilte seg på veien for å møte kongen. Men han gjorde seg ukjennelig ved å legge et bind over øynene. 39Da nå kongen kom forbi, ropte han til kongen: Din tjener var dratt ut og var med i striden. Men i det samme kom det en mann fram som førte en annen mann til meg og sa: Ta vare på denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv tre i stedet for hans liv, eller også skal du betale meg en talent sølv. 40Men din tjener hadde noe å gjøre her og der, og så ble mannen borte. Da sa Israels konge til ham: Slik skal din dom være, du har selv felt den. #2Sam 12:7. 41Da skyndte han seg og rev bindet fra øynene, og Israels konge kjente ham og så at han var en av profetene. 42Og profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot den mannen som jeg hadde bannlyst, slippe ut av hendene på deg, så skal ditt liv tre i stedet for hans liv og ditt folk i stedet for hans folk. #1Sam 15:3,9. 43Så dro Israels konge hjem, mismodig og harm, og kom til Samaria. #21:4.