1 Krønikebok 21
NB
21
Folketelling
1Men Satan* sto opp mot Israel og egget David til å telle Israel. #2Sam 24:1 ff. Job 1:6. Sak 3:1. Åp 12:9.#*navnet betyr motstander, anklager. Sak 3:1. 2Da sa David til Joab og høvdingene i folket: Gå avsted og tell Israel fra Be’er-Sjeba helt til Dan, og kom så til meg med melding, så jeg kan få vite hvor mange de er. 3Da sa Joab: Måtte Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nå! Herre konge, er de ikke min herres tjenere alle sammen? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skulle dette bringe skyld over Israel? 4Men kongen holdt fast ved sitt ord og ga ikke etter for Joab. Så tok da Joab ut og dro omkring i hele Israel, og kom så tilbake til Jerusalem. 5Joab oppga for David det tallet som folketellingen hadde gitt. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunne dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen.
6Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre, for kongens ord var en styggedom for Joab.
Herren sender pest
7Det som var skjedd, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
8Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt da jeg gjorde dette! Men tilgi nå din tjeners misgjerning. For jeg har gjort en stor dårskap. #2Sam 12:13. 24:10 ff. 9Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg deg, velg en av dem, så vil jeg gjøre det du vil. 11Så kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg nå 12enten hungersnød i tre år, eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan komme unna dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels rike. - Tenk nå etter hva jeg skal svare ham som har sendt meg! 13David sa til Gad: Jeg er i stor nød. Men la meg helst falle i Herrens hånd. For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle. #Sal 51:3. Klag 3:22. 14Så lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel.
David bekjenner sin synd
15Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelsen: Det er nok! Dra nå din hånd tilbake! - Herrens engel sto da ved jebusitten Ornans* treskeplass. #*den samme som Aravna, 2Sam 24:16. 16David løftet blikket, og da fikk han se Herrens engel, som sto mellom jorden og himmelen med et løftet sverd i hånden - og det var rakt ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, kledd i sekk. 17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille, men denne min hjord, hva har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over meg og over min fars hus, men la ikke pesten ligge over ditt folk! 18Da sa Herrens engel til Gad at han skulle be David gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass. #2Krøn 3:1.
19Så gikk David dit opp, slik som Gad hadde sagt i Herrens navn. 20Da nå Ornan vendte seg om, fikk han se engelen. Og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på med å treske hvete. 21Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David. Så gikk han ut av treskeplassen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden. 22Og David sa til Ornan: La meg få det stedet hvor du har treskeplassen din, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La meg få det for full pris, slik at pesten kan bli tatt bort fra folket. 23Da sa Ornan til David: Bare ta det! Min herre kongen må gjøre som han finner for godt! Her gir jeg deg oksene til brennofrene og treskesledene til ved og hveten til matofferet. Alt sammen gir jeg som gave. 24Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren, og jeg vil ikke ofre brennoffer som jeg har fått for intet. 25Så ga David til Ornan seks hundre sekel gull etter vekt for stedet. 26Og David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret. 27Og Herren befalte engelen å stikke sverdet i sliren. 28Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der.
29På den tiden sto Herrens tabernakel, som Moses fikk laget i ørkenen, og brennofferalteret på haugen i Gibeon. #16:39. 2Krøn 1:3. 30Men David torde ikke gå dit for å søke Gud, så skremt var han av sverdet til Herrens engel.