Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkRUT">
 <div class="chapter ch1" data-usfm="RUT.1">
 <div class="label">1</div><div class="s">Rut og No&#8217;omi</div><div class="p"> 1I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersn&#248;d i landet. Da dro en mann med sin kone og sine to s&#248;nner av sted fra Betlehem i Juda for &#229; sl&#229; seg til for en tid i Moabs land. 2Mannen hette Elimelek, hans kone No&#8217;omi og hans to s&#248;nner Mahlon og Kiljon. De var efratitter* - fra Betlehem i Juda. De kom n&#229; til Moabs land og ble der. #1Mos 35:19. *fra Efrata, det vil si Betlehem. 3S&#229; d&#248;de Elimelek, No&#8217;omis mann, og hun satt igjen med sine to s&#248;nner. 4De tok seg moabittiske koner. Den ene hette Orpa og den andre Rut. De ble boende der i om lag ti &#229;r. 5Da d&#248;de ogs&#229; begge s&#248;nnene, Mahlon og Kiljon. Og kvinnen satt alene igjen etter sine to s&#248;nner og sin mann. 6Da br&#248;t hun opp med svigerd&#248;trene sine og vendte tilbake fra Moabs land. For hun hadde h&#248;rt i Moabs land at Herren hadde sett til folket sitt og gitt dem br&#248;d. </div><div class="p"> 7Hun dro bort fra det stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerd&#248;trene var med henne. Mens de n&#229; gikk fram etter veien for &#229; vende tilbake til Juda land, 8sa No&#8217;omi til sine to svigerd&#248;tre: Vend n&#229; om og g&#229; hjem igjen, hver til sin mors hus. M&#229;tte Herren vise godhet mot dere, som dere har gjort mot de d&#248;de og mot meg! 9Herren gi at dere m&#229; finne et hjem, hver i sin manns hus! Og hun kysset dem. Men de brast i gr&#229;t 10og sa til henne: Nei, vi vil f&#248;lge deg tilbake til ditt folk. 11Da sa No&#8217;omi: Vend tilbake, mine d&#248;tre! Hvorfor vil dere g&#229; med meg? Har jeg da enn&#229; s&#248;nner i mitt liv som dere kunne f&#229; til menn? #5Mos 25:5. 12Snu om og dra hjem igjen, mine d&#248;tre! Jeg er jo for gammel til &#229; bli gift. Og om jeg tenkte: Jeg har enn&#229; h&#229;p! - ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og s&#229; f&#248;dte s&#248;nner, #1:16. 13skulle dere derfor vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og ikke f&#229; dere menn? Nei, mine d&#248;tre! Det er mye bitrere for meg enn for dere, ettersom Herrens h&#229;nd har rammet meg s&#229; hardt. 14Da brast de igjen i gr&#229;t. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel. Men Rut klynget seg til henne. 15Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til folket sitt og til sin gud. Vend n&#229; du &#242;g tilbake og f&#248;lg din svigerinne! 16Men Rut sa: Pr&#248;v ikke &#229; overtale meg til &#229; forlate deg og vende tilbake! For dit du g&#229;r, vil jeg g&#229;, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. 17Hvor du d&#248;r, vil jeg d&#248;, og der vil jeg begraves. M&#229;tte Herren la det g&#229; meg ille b&#229;de n&#229; og senere om noe annet enn d&#248;den skulle skille meg fra deg. 18Da No&#8217;omi s&#229; at hun var fast i sitt forsett om &#229; g&#229; med henne, holdt hun opp med &#229; tale til henne om det. 19S&#229; gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld. Kvinnene sa: Er dette No&#8217;omi? </div><div class="p"> 20Da sa hun til dem: Kall meg ikke No&#8217;omi*, kall meg Mara**! For Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg. #*ynde. **besk, bitter. 21Med fulle hender dro jeg bort, men med tomme hender har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kaller dere meg No&#8217;omi*, n&#229;r Herren har ydmyket meg, og Den Allmektige har latt det g&#229; meg ille? #Jes 45:7. Klag 3:38. *ynde 22S&#229; kom da No&#8217;omi tilbake med svigerdatteren sin, moabittkvinnen Rut - hun var vendt tilbake fra Moabs land, og de kom til Betlehem i begynnelsen av byggh&#248;sten. </div>
 </div>
 </div>
</div>

I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet. Da dro en mann med sin kone og sine to sønner av sted fra Betlehem i Juda for å slå seg til for en tid i Moabs land. Mannen hette Elimelek, hans kone No’omi og hans to sønner Mahlon og Kiljon. De var efratitter* - fra Betlehem i Juda. De kom nå til Moabs land og ble der. Så døde Elimelek, No’omis mann, og hun satt igjen med sine to sønner. De tok seg moabittiske koner. Den ene hette Orpa og den andre Rut. De ble boende der i om lag ti år. Da døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon. Og kvinnen satt alene igjen etter sine to sønner og sin mann. Da brøt hun opp med svigerdøtrene sine og vendte tilbake fra Moabs land. For hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til folket sitt og gitt dem brød.
Hun dro bort fra det stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerdøtrene var med henne. Mens de nå gikk fram etter veien for å vende tilbake til Juda land, sa No’omi til sine to svigerdøtre: Vend nå om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, som dere har gjort mot de døde og mot meg! Herren gi at dere må finne et hjem, hver i sin manns hus! Og hun kysset dem. Men de brast i gråt og sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk. Da sa No’omi: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg da ennå sønner i mitt liv som dere kunne få til menn? Snu om og dra hjem igjen, mine døtre! Jeg er jo for gammel til å bli gift. Og om jeg tenkte: Jeg har ennå håp! - ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og så fødte sønner, skulle dere derfor vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og ikke få dere menn? Nei, mine døtre! Det er mye bitrere for meg enn for dere, ettersom Herrens hånd har rammet meg så hardt. Da brast de igjen i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel. Men Rut klynget seg til henne. Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til folket sitt og til sin gud. Vend nå du òg tilbake og følg din svigerinne! Men Rut sa: Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet enn døden skulle skille meg fra deg. Da No’omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne om det. Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld. Kvinnene sa: Er dette No’omi?
Da sa hun til dem: Kall meg ikke No’omi*, kall meg Mara**! For Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg. Med fulle hender dro jeg bort, men med tomme hender har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kaller dere meg No’omi*, når Herren har ydmyket meg, og Den Allmektige har latt det gå meg ille? Så kom da No’omi tilbake med svigerdatteren sin, moabittkvinnen Rut - hun var vendt tilbake fra Moabs land, og de kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.

Klausīties Rut 1