Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk1SA">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="1SA.2">
 <div class="label">2</div><div class="s">Hannas lovsang</div><div class="p"> 1Og Hanna ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren! H&#248;yt er mitt horn* i Herren, vidt opplatt er min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. #Sal 89:18.#Jes 12:2. Luk 1:47. *jeg har f&#229;tt stor kraft. 2Ingen er hellig som Herren. For det er ingen uten deg, det er ingen klippe* som v&#229;r Gud. #2Mos 15:10.#2Sam 22:32. Sal 18:3. 86:8. Jes 44:8. *billedlig uttrykk for Gud, 5Mos 32:18. 3Tal ikke s&#229; mange h&#248;ye ord! La ikke frekke ord g&#229; ut av deres munn! For en allvitende Gud er Herren, og han pr&#248;ver alle gjerninger. 4Kjempenes bue blir brutt, og de som snubler, binder om seg med kraft. 5De mette lar seg leie for br&#248;d, og de hungrige h&#248;rer opp &#229; hungre. Hun som var ufruktbar, f&#248;der sju barn, mens den som er rik p&#229; s&#248;nner, visner bort. #Sal 103:9. Luk 1:53. 6Herren tar liv og gir liv, han f&#248;rer ned i d&#248;dsriket og f&#248;rer opp derfra. #5Mos 32:39. 2Kong 5:7. Sal 71:20. Jes 26:19. 7Herren gj&#248;r fattig og han gj&#248;r rik. Han nedtrykker og han opph&#248;yer. 8Han reiser den ringe av st&#248;vet. Han l&#248;fter den fattige opp av smusset for &#229; sette ham hos fyrster og gi ham et &#230;refullt sete. Jordens st&#248;tter h&#248;rer Herren til, p&#229; dem har han bygd jorderike. #Sal 75:8. 103:7,8. Luk 1:52. 9Han verner sine frommes f&#248;tter, men ugudelige g&#229;r til grunne i m&#248;rket. For ikke ved kraft er mannen sterk. #17:45. Sal 91:10. 1Pet 1:5. 10Hver den som strider mot Herren, skal bli forferdet, han lar det tordne i himmelen over ham. Herren d&#248;mmer jordens ender. Han vil gi sin konge styrke og opph&#248;ye sin salvedes horn. #7:10. Sal 18:14. 89:25. 132:17.</div><div class="s">Elis s&#248;nner er ugudelige</div><div class="p"> 11S&#229; dro Elkana hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under presten Elis tilsyn. #3:1.</div><div class="p"> 12Men Elis s&#248;nner var fordervede menn, de kjente ikke Herren. #1:3.</div><div class="p"> 13Slik brukte de &#229; g&#229; fram mot folket: N&#229;r noen kom med et offer, og kj&#248;ttet ble kokt, da kom prestens tjener og hadde en tretindet gaffel i h&#229;nden. #2Mos 27:3. 3Mos 7:31. 5Mos 18:3. 14Den stakk han ned i kjelen eller i gryten eller i pannen eller i krukken, og alt det som kom opp med gaffelen, tok presten til seg. Slik gjorde de med alle israelitter som kom til Sjilo. 15Enda f&#248;r de hadde brent fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: Kom hit med kj&#248;tt til &#229; steke for presten! Han tar ikke imot kokt kj&#248;tt fra deg, bare r&#229;tt. #3Mos 3:3 ff. 16S&#229; sa mannen til ham: F&#248;rst m&#229; fettet brennes, siden kan du ta for deg etter som du har lyst til. Da svarte han: Nei, n&#229; straks skal du gi meg det, ellers tar jeg det med makt. #3Mos 3:14 ff. 17Den synd som de unge mennene gjorde, var meget stor for Herrens &#229;syn, for de h&#229;nte Herrens offer. #v.29. 18Men Samuel tjente for Herrens &#229;syn - en ung gutt kledd i en efod* av lin. #*2Mos 28:4.</div><div class="p"> 19Hans mor laget hvert &#229;r en liten ytterkappe til ham. Den hadde hun med til ham, n&#229;r hun dro opp med sin mann for &#229; b&#230;re fram det &#229;rlige offeret. 20Og Eli velsignet Elkana og hans hustru og sa: Herren gi deg barn igjen med denne kvinnen istedenfor ham som hun ba om for Herren! S&#229; dro de hjem igjen. </div><div class="p"> 21Og Herren s&#229; til Hanna. Hun ble med barn og f&#248;dte tre s&#248;nner og to d&#248;tre. Men gutten Samuel vokste opp hos Herren. #Luk 1:80. 2:40. 22Eli var n&#229; meget gammel, og n&#229;r han h&#248;rte om alt det s&#248;nnene hans gjorde mot hele Israel, og at de l&#229; med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt, #2Mos 38:8.</div><div class="p"> 23sa han til dem: Hvorfor gj&#248;r dere slikt? Jeg h&#248;rer av hele folket her hvor ondt dere farer fram. 24Nei, mine s&#248;nner! Det er ikke noe godt rykte jeg h&#248;rer om dere. Dere forf&#248;rer Herrens folk. 25N&#229;r en mann synder mot en annen mann, skal Gud v&#230;re voldgiftsmann. Men n&#229;r en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham? - Men de h&#248;rte ikke p&#229; det deres far sa, for det var Herrens vilje &#229; la dem d&#248;. #2Mos 21:6. Heb 10:26. 26Men gutten Samuel gikk fram i alder og i yndest b&#229;de hos Herren og hos mennesker. #Luk 2:40,52.</div><div class="s">Herrens dom over Eli</div><div class="p"> 27Det kom en Guds mann til Eli og sa til ham: S&#229; sier Herren: Har jeg ikke &#229;penbart meg for din fars hus, da de var i Egypt og m&#229;tte tjene faraos hus? </div><div class="p"> 28Jeg valgte ham blant alle Israels stammer til prest for meg, til &#229; ofre p&#229; mitt alter, brenne r&#248;kelse og b&#230;re efod for mitt &#229;syn. Jeg ga din fars hus alle Israels barns ildoffer. 29Hvorfor tr&#229;kker dere da mitt slaktoffer og mitt matoffer under f&#248;ttene, de offer som jeg har p&#229;budt i min bolig? Du &#230;rer s&#248;nnene dine mer enn meg, s&#229; dere feter dere med det beste av hver offergave som mitt folk Israel b&#230;rer fram. #2Mos 28:1 ff. 30:7,8. 3Mos 8:7 ff. 30Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Vel har jeg sagt: Ditt hus og din fars hus skal ferdes for mitt &#229;syn til evig tid. Men n&#229; lyder Herrens ord: Det v&#230;re langt fra meg! Den som &#230;rer meg, vil jeg &#230;re, og de som foraktet meg, skal bli til skamme. #2Mos 29:9.#4Mos 25:13. Sal 50:23. Mal 2:9. Joh 12:26. 31Se, dager skal komme da jeg hogger av din arm og din fars &#230;tts arm, s&#229; ingen i din &#230;tt skal bli gammel. #1Kong 2:27. 32Du skal se trengsel for Guds bolig tross alt det gode han gj&#248;r mot Israel. Og det skal aldri finnes noen gammel i ditt hus. 33Og den mann av din &#230;tt som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal f&#229; dine &#248;yne til &#229; slokne og v&#230;re til sorg for din sjel. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal d&#248; i sine manndoms&#229;r. 34Til tegn p&#229; dette skal du ha det som skal ramme begge s&#248;nnene dine, Hofni og Pinehas: De skal begge d&#248; p&#229; &#233;n dag. #4:10,17. 35Og jeg vil oppreise for meg en trofast prest. Han skal gj&#248;re etter mitt hjerte og min vilje, og jeg vil bygge for ham et hus som blir st&#229;ende. Han skal ferdes for min salvedes &#229;syn alle dager. 36Og hver den som er tilbake av ditt hus, skal komme og b&#248;ye seg for ham for &#229; f&#229; en s&#248;lvskilling og et br&#248;d, og de skal si: V&#230;r s&#229; snill, sett meg til et av presteembetene, s&#229; jeg kan f&#229; et stykke br&#248;d &#229; ete! </div>
 </div>
 </div>
</div>

Og Hanna ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren! Høyt er mitt horn* i Herren, vidt opplatt er min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Ingen er hellig som Herren. For det er ingen uten deg, det er ingen klippe* som vår Gud. Tal ikke så mange høye ord! La ikke frekke ord gå ut av deres munn! For en allvitende Gud er Herren, og han prøver alle gjerninger. Kjempenes bue blir brutt, og de som snubler, binder om seg med kraft. De mette lar seg leie for brød, og de hungrige hører opp å hungre. Hun som var ufruktbar, føder sju barn, mens den som er rik på sønner, visner bort. Herren tar liv og gir liv, han fører ned i dødsriket og fører opp derfra. Herren gjør fattig og han gjør rik. Han nedtrykker og han opphøyer. Han reiser den ringe av støvet. Han løfter den fattige opp av smusset for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete. Jordens støtter hører Herren til, på dem har han bygd jorderike. Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket. For ikke ved kraft er mannen sterk. Hver den som strider mot Herren, skal bli forferdet, han lar det tordne i himmelen over ham. Herren dømmer jordens ender. Han vil gi sin konge styrke og opphøye sin salvedes horn.

Så dro Elkana hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under presten Elis tilsyn.
Men Elis sønner var fordervede menn, de kjente ikke Herren.
Slik brukte de å gå fram mot folket: Når noen kom med et offer, og kjøttet ble kokt, da kom prestens tjener og hadde en tretindet gaffel i hånden. Den stakk han ned i kjelen eller i gryten eller i pannen eller i krukken, og alt det som kom opp med gaffelen, tok presten til seg. Slik gjorde de med alle israelitter som kom til Sjilo. Enda før de hadde brent fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: Kom hit med kjøtt til å steke for presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt fra deg, bare rått. Så sa mannen til ham: Først må fettet brennes, siden kan du ta for deg etter som du har lyst til. Da svarte han: Nei, nå straks skal du gi meg det, ellers tar jeg det med makt. Den synd som de unge mennene gjorde, var meget stor for Herrens åsyn, for de hånte Herrens offer. Men Samuel tjente for Herrens åsyn - en ung gutt kledd i en efod* av lin.
Hans mor laget hvert år en liten ytterkappe til ham. Den hadde hun med til ham, når hun dro opp med sin mann for å bære fram det årlige offeret. Og Eli velsignet Elkana og hans hustru og sa: Herren gi deg barn igjen med denne kvinnen istedenfor ham som hun ba om for Herren! Så dro de hjem igjen.
Og Herren så til Hanna. Hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Men gutten Samuel vokste opp hos Herren. Eli var nå meget gammel, og når han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt,
sa han til dem: Hvorfor gjør dere slikt? Jeg hører av hele folket her hvor ondt dere farer fram. Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte jeg hører om dere. Dere forfører Herrens folk. Når en mann synder mot en annen mann, skal Gud være voldgiftsmann. Men når en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham? - Men de hørte ikke på det deres far sa, for det var Herrens vilje å la dem dø. Men gutten Samuel gikk fram i alder og i yndest både hos Herren og hos mennesker.

Det kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbart meg for din fars hus, da de var i Egypt og måtte tjene faraos hus?
Jeg valgte ham blant alle Israels stammer til prest for meg, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse og bære efod for mitt åsyn. Jeg ga din fars hus alle Israels barns ildoffer. Hvorfor tråkker dere da mitt slaktoffer og mitt matoffer under føttene, de offer som jeg har påbudt i min bolig? Du ærer sønnene dine mer enn meg, så dere feter dere med det beste av hver offergave som mitt folk Israel bærer fram. Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Vel har jeg sagt: Ditt hus og din fars hus skal ferdes for mitt åsyn til evig tid. Men nå lyder Herrens ord: Det være langt fra meg! Den som ærer meg, vil jeg ære, og de som foraktet meg, skal bli til skamme. Se, dager skal komme da jeg hogger av din arm og din fars ætts arm, så ingen i din ætt skal bli gammel. Du skal se trengsel for Guds bolig tross alt det gode han gjør mot Israel. Og det skal aldri finnes noen gammel i ditt hus. Og den mann av din ætt som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal få dine øyne til å slokne og være til sorg for din sjel. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sine manndomsår. Til tegn på dette skal du ha det som skal ramme begge sønnene dine, Hofni og Pinehas: De skal begge dø på én dag. Og jeg vil oppreise for meg en trofast prest. Han skal gjøre etter mitt hjerte og min vilje, og jeg vil bygge for ham et hus som blir stående. Han skal ferdes for min salvedes åsyn alle dager. Og hver den som er tilbake av ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for å få en sølvskilling og et brød, og de skal si: Vær så snill, sett meg til et av presteembetene, så jeg kan få et stykke brød å ete!

Klausīties 1 Samuel 2