Norsk Bibel Lyd Ny Testamente

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkMRK">
 <div class="chapter ch7" data-usfm="MRK.7">
 <div class="label">7</div><div class="s">De gamles forskrifter og Guds bud</div><div class="p"> 1Fariseerne og noen av de skriftl&#230;rde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham. #Matt 15:1 ff. 2De fikk se at noen av disiplene hans spiste br&#248;det med vanhellige, det vil si uvaskede hender. #Matt 15:1 ff. Luk 11:38. Apg 10:14,28. 11:8. 3Fariseerne og alle j&#248;dene spiser nemlig ikke f&#248;r de har vasket hendene med en h&#229;ndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter. #Gal 1:14. 4Og n&#229;r de kommer fra torget, spiser de ikke f&#248;r de har vasket seg. Ogs&#229; mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som &#229; vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker. #Matt 23:25. 5Da spurte fariseerne og de skriftl&#230;rde ham: Hvorfor f&#248;lger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter br&#248;det med vanhellige hender? 6Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det st&#229;r skrevet: Dette folket &#230;rer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. #Jes 29:13. 7Forgjeves dyrker de meg, for de l&#230;rer fra seg l&#230;rdommer som er menneskebud. 8Dere forlater Guds bud og holder fast p&#229; menneskers forskrifter. 9Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for &#229; holde deres egne forskrifter! 10For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig d&#248;. #2Mos 20:12. 21:17. 3Mos 20:9. 5Mos 27:16. 11Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal v&#230;re en korban - det vil si en gave til templet, 12da lar dere ham ikke lenger f&#229; gj&#248;re noe for far eller mor. 13Slik gj&#248;r dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gj&#248;r dere. 14Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: H&#248;r p&#229; meg alle, og forst&#229;! </div><div class="p"> 15Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gj&#248;re ham uren n&#229;r det kommer inn i ham. Men det som g&#229;r ut fra mennesket, det er det som gj&#248;r mennesket urent. 16Om noen har &#248;rer &#229; h&#248;re med, han h&#248;re! 17Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen. 18Han sier til dem: Er dere ogs&#229; like uforstandige? Skj&#248;nner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gj&#248;re ham uren, 19fordi det ikke kommer inn i hjertet, men g&#229;r ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset. #Kol 2:16,21,22. 20Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gj&#248;r mennesket urent. 21For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, #Rom 1:29. 13:13. 22hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt &#248;ye, spott, hovmod, uforstand. #Matt 20:15. 23Alt dette onde kommer innenfra og gj&#248;r mennesket urent. </div><div class="s">Den kana&#8217;aneiske kvinnen</div><div class="p"> 24Han br&#248;t s&#229; opp og dro bort derfra til bygdene ved Tyrus og Sidon. Der tok han inn i et hus, og ville ikke at noen skulle f&#229; vite det. Men det kunne ikke holdes skjult. #Matt 15:21 ff.</div><div class="p"> 25En kvinne der hadde en datter som var besatt av en uren &#229;nd. Straks hun fikk h&#248;re om ham, kom hun inn og kastet seg ned for hans f&#248;tter. #Matt 15:21-28. 26Hun var en hedningekvinne, av syro-f&#248;nikisk &#230;tt. Hun ba ham drive den onde &#229;nden ut av datteren hennes. 27Han sa til henne: La f&#248;rst barna bli mette, for det er ikke pent &#229; ta br&#248;det fra barna og kaste det til de sm&#229; hundene! 28Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men de sm&#229; hundene under bordet eter jo smulene etter barna! 29Da sa han til henne: For dette ordets skyld - g&#229; du hjem. Den onde &#229;nden er fart ut av din datter. 30Hun gikk da hjem til huset sitt og fant piken liggende p&#229; sengen, og den onde &#229;nden var fart ut. </div><div class="s">Den d&#248;vstumme</div><div class="p"> 31Da han dro bort igjen fra bygdene ved Tyrus, tok han veien gjennom Sidon til Galilea-sj&#248;en, midt gjennom Dekapolis-landet. #Matt 15:29-31.</div><div class="p"> 32De f&#248;rte til ham en mann som var d&#248;v og hadde vanskelig for &#229; tale, og de ba ham legge h&#229;nden p&#229; ham. #5:23. 6:5. 8:23. Luk 4:40. 13:13. Apg 9:12. 28:8. 33Han tok ham da med seg avsides, bort fra folket. Han stakk fingrene i &#248;rene hans, spyttet og r&#248;rte ved tungen hans. #Joh 9:6. 34Han s&#229; opp mot himmelen, sukket, og sa til mannen: Effata! Det betyr: Lukk deg opp! #Joh 11:41. 17:1. 35Straks ble &#248;rene hans &#229;pnet, og tungens b&#229;nd ble l&#248;st, slik at han talte rent. 36Han b&#248;d dem at de ikke skulle fortelle dette til noen. Men jo mer han forb&#248;d dem det, dess mer gjorde de det kjent. #1:44. 8:30. 9:9. Luk 4:41. 37De var overm&#229;te forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gj&#248;r det s&#229; at b&#229;de de d&#248;ve h&#248;rer og de stumme taler. #1Mos 1:31. Jes 35:5,6. Matt 15:31.</div>
 </div>
 </div>
</div>

Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham. De fikk se at noen av disiplene hans spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede hender. Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter. Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker. Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender? Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter! For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban - det vil si en gave til templet, da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere. Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå!
Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent. Om noen har ører å høre med, han høre! Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen. Han sier til dem: Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren, fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset. Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.

Han brøt så opp og dro bort derfra til bygdene ved Tyrus og Sidon. Der tok han inn i et hus, og ville ikke at noen skulle få vite det. Men det kunne ikke holdes skjult.
En kvinne der hadde en datter som var besatt av en uren ånd. Straks hun fikk høre om ham, kom hun inn og kastet seg ned for hans føtter. Hun var en hedningekvinne, av syro-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren hennes. Han sa til henne: La først barna bli mette, for det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene! Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men de små hundene under bordet eter jo smulene etter barna! Da sa han til henne: For dette ordets skyld - gå du hjem. Den onde ånden er fart ut av din datter. Hun gikk da hjem til huset sitt og fant piken liggende på sengen, og den onde ånden var fart ut.

Da han dro bort igjen fra bygdene ved Tyrus, tok han veien gjennom Sidon til Galilea-sjøen, midt gjennom Dekapolis-landet.
De førte til ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham. Han tok ham da med seg avsides, bort fra folket. Han stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans. Han så opp mot himmelen, sukket, og sa til mannen: Effata! Det betyr: Lukk deg opp! Straks ble ørene hans åpnet, og tungens bånd ble løst, slik at han talte rent. Han bød dem at de ikke skulle fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød dem det, dess mer gjorde de det kjent. De var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler.

Hallgasd meg Markus 7