Vèsè popilè nan Bib la ki soti nan 1 Mosebok 2

Pataje

Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

Så sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

Og Gud Herren formet mennesket* av landjordens** støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.

Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne*, for av mannen er hun tatt.

Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og ville gjøre.

De var nakne, både Adam og hans hustru, men skammet seg ikke.