24
Jesu oppstandelse
(Matt 28,1–10; Mark 16,1–11; Joh 20,1–10)
1Ved daggry den første dag i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2Da så de at steinen var veltet bort fra graven, 3og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu legeme. 4De visste ikke hva de skulle tro, men med ett stod det to menn hos dem i skinnende klær. #Apg 110 5Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? 6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: 7Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han oppstå.» #|NoBook| 9|NoBook| 18 8Da husket de hans ord. #Joh 222 9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. #|NoBook| 8 11Men de mente det hele var løst snakk og trodde dem ikke. 12Peter gikk ut og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Han gikk da tilbake dit han bodde, og undret seg over det som hadde hendt.
På veien til Emmaus
(Mark 16,12–13)
13Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, #24,13 seksti stadier vel en mil. Se Tillegg: Mål og vekt. 14og de samtalte om alt det som var skjedd. 15Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16Men det var noe som hindret dem i å se, så de ikke kjente ham igjen. 17Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, 18og den ene, som hette Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19«Hva da?» spurte han. «Dette med Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. #Matt 2111+ 20Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. 21Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel! Men nå har det allerede gått tre dager siden dette hendte. #|NoBook| 1|NoBook| 2Apg 16 22Likevel har noen kvinner som hører til hos oss, gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i morges, 23men de fant ikke hans legeme. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24Da gikk noen av våre til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham selv så de ikke.»
25Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.#5 Mos 1815Sal 22Jes 53Apg 1731 Pet 111
28De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29Men de bad ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, bad takkebønnen, brøt det og gav dem. #|NoBook| 22 31Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem. 32Da sa de til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» 33Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve og vennene deres samlet, 34og disse sa: «Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.» #1 Kor 154f 35Selv fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Jesus viser seg for disiplene
(Matt 28,9–10; Mark 16,14; Joh 20,19–20)
36Mens de talte om dette, stod Jesus midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 37De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd. #Matt 1426 38Men han sa til dem: «Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere? 39Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.» 40Dermed viste han dem sine hender og føtter. 41Men enda kunne de ikke tro for bare glede og undring. Da spurte han: «Har dere noe å spise?» #Joh 215.10 42De gav ham et stykke stekt fisk, 43og han tok det og spiste mens de så på.
Oppdrag og avskjed
(Matt 28,16–20; Mark 16,15–19; Joh 20,21–23)
44Han sa til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» #|NoBook| 24|NoBook| 24 45Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, 46og sa til dem: «Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, #Jes 53Hos 62Matt 1240 47og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. #Apg 18Apg 238+ 48Dere er vitner om dette. #Joh 1527Apg 18+ 49Jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»#Joh 1416+Apg 14fApg 21ff
50Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. 51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. #Apg 19 52De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede. #Apg 112Joh 1428Joh 1622 53Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud.
Loading reference in secondary version...