13
Ulukka kjem som eit Herrens ver
1Når Efraim tala, ¬vart alle redde,
han stod høgt i Israel.
Men han dyrka Ba’al;
såleis førte han skuld over seg ¬og døydde. #1 Kong 16,31f
2Og no held dei fram ¬med å synda.
Dei lagar støypte bilete ¬av sitt sølv
og avgudar ¬etter sitt eige hovud
– alt er det gjort ¬av handverkarar.
Folk seier om dei:
«Dei som ofrar menneske, ¬kysser kalvar.» #13:2kysser kalvar tilbed bilete av Ba’al. [8,5; 10,5.]#1 Kong 12,28; 19,18; 2 Kong 17,16
3Difor skal dei verta ¬som ei morgonsky,
lik dogg som tidleg kverv,
lik agner som blæs bort ¬frå treskjevollen,
lik røyk som stig opp ¬gjennom ljoren. #Sal 1,4; Hos 6,4
4Eg er Herren din Gud,
heilt frå du var i Egypt.
Du kjenner ingen annan Gud ¬enn meg,
forutan meg ¬finst det ingen frelsar. #2 Mos 20,2f; 5 Mos 5,6f
5Eg tok meg av deg ¬i øydemarka,
i det heite og turre landet. #5 Mos 32,10
6Beitet var godt, ¬og dei åt seg mette.
Då dei var mette, ¬vart dei store og stolte,
difor gløymde dei meg. #5 Mos 31,20+; Hos 2,13+
7Eg vil vera mot dei som ei løve,
lik leoparden ¬som lurer ved vegen. #13,7 som ei løve[5,14.]
8Eg vil koma over dei ¬som ei binne
som dei har teke ungane frå,
og riva sund deira bryst.
Eg vil eta dei opp som ei løve,
villdyra i marka ¬skal slita dei sund.
9Når ulukka kjem, Israel,
kven skal hjelpa deg då? #Jer 2,17; 25,7
10Kvar er då din konge
som kan berga deg ¬i alle dine byar,
og kvar er dine styresmenn?
Du har då sagt:
«Gjev meg konge ¬og hovdingar!» #1 Sam 8,5f
11Eg gjev deg ein konge ¬i min vreide,
og i min harme tek eg han bort. #1 Sam 8,6.9; Hos 8,4
12Efraims misgjerning ¬er oppsamla,
hans synd er gøymd.
13Riene kjem, han skal fødast,
men han er ein uvitug son.
Når tida er ute, kjem han ikkje
fram frå mors liv.
# 13,13 han skal fødast Folket har ein utveg til «atterføding», men spiller denne utvegen. # Sal 48,7; Jes 13,8
14Or helheims vald ¬vil eg fria dei,
frå døden vil eg løysa dei ut.
Død, kvar er din pest?
Dødsrike, kvar er di sott? #Jes 25,8+
Medkjensle veit eg ikkje av.
15Ja, han skil brør frå kvarandre.
Det kjem ein austavind, ¬eit Herrens ver,
farande opp frå øydemarka.
Då vert brunnen tom ¬og kjelda turr.
Skattkammeret vert plyndra
for alle dyre eigneluter. #4,19