Popular Bible Verses from Første Mosebok 3

Deildu

Da så kvinnen på treet og på frukten. Det var kjempeflott å se på. Hun tenkte at det sikkert smakte godt, og hun fikk lyst til å smake på frukten siden den også kunne gjøre henne klokere. Derfor tok hun en frukt av treet og spiste. Hun ga også en til mannen sin, og han spiste den. Da skjedde det noe med dem. Plutselig skjønte de at de var nakne. De flettet fikenblader og dekket til skrittet med bladene.

Slangen var sleipere enn noen av de andre dyrene som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» Hun svarte slangen: «Nei, Gud har sagt vi kan spise frukten av alle trærne i hagen bortsett fra det treet som er midt i hagen. Rører vi det eller spiser av det, skal vi dø.» Da sa slangen til henne: «Dere skal slett ikke dø. For Gud vet at den dagen dere spiser av det, skal dere forstå ting dere ikke forsto før. Da blir dere som Gud og kjenner forskjellen på godt og ondt.»

Herren Gud sa til slangen: «Du skal være forbannet fordi du gjorde dette. Fra nå av skal du måtte krype på magen og spise støv. Dere slanger skal være menneskenes fiender. De skal knuse hodet ditt, og du skal ramme hælen deres.»

Til kvinnen sa Han: «Du skal oppleve store smerter, både når du går med barn og når du føder. Du skal lengte etter din mann, og han skal herske over deg.»

Til Adam sa Han: «Du fulgte etter kona di og spiste av det treet som Jeg hadde sagt at du ikke skulle spise av. Derfor skal jorden være forbannet for din skyld. Hele ditt liv skal det koste deg mye slit, strev og smerte for å få avling. For din skyld skal det vokse fram torner og tistler der du vil dyrke jorden. Du skal få svette for å skaffe deg brød, helt til du en dag dør og blir til jord igjen. For av jord er du skapt. Støv er du, og til støv skal du bli igjen.»

Til Adam sa Han: «Du fulgte etter kona di og spiste av det treet som Jeg hadde sagt at du ikke skulle spise av. Derfor skal jorden være forbannet for din skyld. Hele ditt liv skal det koste deg mye slit, strev og smerte for å få avling. For din skyld skal det vokse fram torner og tistler der du vil dyrke jorden. Du skal få svette for å skaffe deg brød, helt til du en dag dør og blir til jord igjen. For av jord er du skapt. Støv er du, og til støv skal du bli igjen.»

Sent på ettermiddagen hørte de Herren Gud gå omkring i hagen. Da gjemte Adam og hans kone seg mellom trærne i hagen, for de ville ikke at Herren Gud skulle se dem. Gud ropte på Adam: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg har gjemt meg. Jeg ble redd da jeg hørte stemmen Din i hagen, fordi jeg var naken.» Gud sa: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet som Jeg forbød deg å spise av?»

Herren Gud sa: «Se, menneskene er blitt som en av Oss. Nå kan de skille mellom godt og ondt. Bare de nå ikke rekker ut hånden og spiser av livets tre, så de lever evig.» Derfor sendte Han menneskene ut av Edens hage for å dyrke jorden utenfor. Han satte kjeruber med flammende sverd som svingte i alle retninger for å passe Edens hage og for å vokte veien til livets tre.

Adam kalte sin kone for Eva, som betyr «liv», for hun ble mor til alle som lever.