Norsk Bibel Lyd Ny Testamente

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkROM">
 <div class="chapter ch7" data-usfm="ROM.7">
 <div class="label">7</div><div class="s">Fri fra loven og fra syndens makt</div><div class="p"> 1Eller vet dere ikke, br&#248;dre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket bare s&#229; lenge det lever? 2For den gifte kvinne er ved loven bundet til mannen sin s&#229; lenge han lever. Men dersom mannen d&#248;r, er hun l&#248;st fra loven som bandt henne til mannen. #1Kor 7:10,39. 3Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen enn&#229; lever, blir en annen manns kone. Men dersom mannen d&#248;r, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann. 4Mine br&#248;dre! Slik d&#248;de ogs&#229; dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilh&#248;re en annen, ham som ble reist opp fra de d&#248;de, s&#229; vi kan b&#230;re frukt for Gud. #Gal 2:19,20. 5:18. 5For da vi var i kj&#248;det, ble de syndige lystene vekket ved loven, og de virket slik i v&#229;re lemmer at vi bar frukt for d&#248;den. #6:21. 6Men n&#229; er vi l&#248;st fra loven, ettersom vi er d&#248;de fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i &#197;ndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen. #Jer 31:31. 2Kor 3:6,14. 7Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begj&#230;ret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begj&#230;re! #3:20. 4:15. 2Mos 20:17,18.</div><div class="p"> 8Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begj&#230;r i meg. For uten lov er synden d&#248;d. #4:15. 5:20. Gal 3:19. 9Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, v&#229;knet synden til live. 10Jeg derimot d&#248;de. Og det viste seg at budet, som skulle v&#230;re til liv, ble til d&#248;d for meg.#3Mos 18:5. Esek 20:11,13. 11For synden benyttet seg av budet og d&#229;ret meg og drepte meg ved det. #1Mos 3:13. 1Kor 15:56. 2Kor 11:3. 12S&#229; er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. #1Tim 1:8. 13Har da alts&#229; det som er godt, voldt meg d&#248;den? Langt derifra! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved at den benyttet det som er godt, til &#229; f&#248;re d&#248;d over meg. Ved budet skulle synden bli overm&#229;te syndig. </div><div class="s">Loven er hellig og god, men den kan ikke overvinne synden</div><div class="p"> 14For vi vet at loven er &#229;ndelig, jeg derimot er kj&#248;delig, solgt til trell under synden. 15Jeg skj&#248;nner ikke det jeg gj&#248;r. For det jeg vil, det gj&#248;r jeg ikke. Men det jeg hater, det gj&#248;r jeg. #Gal 5:17. 16Men gj&#248;r jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. #v.12. 17S&#229; er det ikke lenger jeg som gj&#248;r det, men synden som bor i meg. #v.20. 18For jeg vet at i meg, det er i mitt kj&#248;d, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men &#229; gj&#248;re det gode, makter jeg ikke. #8:3. Gal 5:17. 19Det gode som jeg vil, gj&#248;r jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gj&#248;r jeg. 20Men gj&#248;r jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gj&#248;r det, men synden som bor i meg. #v.17. 21Jeg finner alts&#229; den lov for meg, jeg som vil gj&#248;re det gode, at det onde ligger meg for h&#229;nden. #Job 14:4. Sal 51:7. 22For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. #Sal 1:2. 2Kor 4:16. Ef 3:16. 23Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. #8:2. 24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette d&#248;dens legeme? 25Gud v&#230;re takk, ved Jesus Kristus, v&#229;r Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kj&#248;d. #1Kor 15:57. 2Kor 9:15.</div>
 </div>
 </div>
</div>

Eller vet dere ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket bare så lenge det lever? For den gifte kvinne er ved loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns kone. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann. Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble reist opp fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud. For da vi var i kjødet, ble de syndige lystene vekket ved loven, og de virket slik i våre lemmer at vi bar frukt for døden. Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen. Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære!
Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død. Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det. Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. Har da altså det som er godt, voldt meg døden? Langt derifra! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved at den benyttet det som er godt, til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overmåte syndig.

For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.

Ακρόαση Romerne 7