Mavhesi emuBhaibheri Ane Mukurumbira kubva kuna Apostlenes gjerninger 9

Pakurirana nevamwe

Men Herren svarte: «Du skal likevel gå og gjøre som Jeg sier. For Jeg har valgt ut Saulus til å spre budskapet om Meg. Han skal forkynne evangeliet både til Mitt folk, til konger og til fremmede folkeslag. Jeg skal vise ham hvor mye han må lide for å tjene Meg.»

I mellomtiden var Saulus fremdeles ute etter de kristne, og han var villig til å drepe dem. Derfor gikk han til øverstepresten for å få en skriftlig godkjenning som han kunne ta med seg til synagogene i Damaskus. I dette brevet ba han om tillatelse til å arrestere alle de kristne, både kvinner og menn, og sette dem i fengsel i Jerusalem. Da han reiste avsted og nærmet seg Damaskus, kom det plutselig et skinnende lys fra himmelen over og rundt ham. Saulusfalt sammen på bakken og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?» Da sa Saulus: «Hvem er Du, Herre?» Stemmen svarte: «Jeg er Jesus, Han som du forfølger. Du har en hard kamp å kjempe!»

Ananias gikk da av sted og fant Saulus. Han la hendene sine på ham og sa: «Min bror Saulus, Herren Jesus, Han som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet ditt tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd.» I samme øyeblikk var det som om noe ble tatt vekk fra øynene hans, og han kunne se igjen. Saulus reiste seg og ble døpt samme dag. Så spiste han mat og fikk kreftene tilbake. Han ble noen dager hos de kristne i Damaskus.