Vær stille: En enkel guide til stille stunderPrøve

Vær stille: Skjult utholdenhet

Kunngjøringskulturen er virkelig.

Vi lever i en verden der det er et press om å bli sett. Vi ser reels med andre mennesker høydepunkter, og føler oss tvunget til å kunngjøre vår egen gjennomtenkte og konstruerte versjon av oss selv.

Et av de nødvendige elementene i en stille stund, er at den er gjort i hemmelighet. Den er skjult.

I 1. Kongebok 17 dukker Elia opp på et fremtredende sted, i kong Akabs hoff, hvor han forkynner et ord fra Gud, som vil ha en dyp innvirkning på nasjonen: "De første årene skal det verken komme dugg eller regn uten på mitt ord.”

Det er virkelig en kunngjøring.

I de neste versene sier Gud til Elia "Dra bort herfra, ta veien mot øst og gjem deg (...)" Elia flytter seg fort fra et fremtredende sted, til et skjult sted.

Gjem deg!

På skjulestedet får Elia uvanlige forsyninger fra Gud, bortgjemt på et utilgjengelig sted, nær en liten bekk hvor han hver dag får mat fra ravner.

Dette var langt utenfor komfortsonen hans. Han er langt borte fra det kongelige slottet, det er øde og han er fullstendig avhengig av Gud for mat og trøst. Etter en stund tørker bekken opp og Elia reiser inn i fiendens territorium, hvor en kvinne sørger for han. Dette gir Elia nok en utfordring.

At en Guds mann ber om hjelp fra en enke, som selv var avhengig av hjelp, gikk fullstendig imot kulturen og var veldig ydmykende. Likevel er det i ydmykhetens øyeblikk at Gud opptrer på mirakuløst vis. Han sørger for ubegrenset tilgang av mel og olje for Elia og enkens familie.

Tre år etter at Gud befalte Elia om å skjule seg, sa Gud til han: "Gå og tre fram (...)." (1. Kongebok 18,1) Elia dro tilbake og kunngjorde at det kom til å regne.

Kan du forestille deg hvor frustrerende ventetiden innimellom må ha vært?

Hvor godt håndterer vi tanken om å skjule seg, når kulturen tilsynelatende verdsetter berømmelse, gjenkjennelse og offentlig bekreftelse?

Det er på skjulestedet vi lærer om Gud, hvor vi blir avhengig, trøstet og styrket av han, hvor vi begynner å stole på at han vet hva han gjør, hvor det vi lærer er unikt for oss, og av og til betyr det at vi får mat fra ravner og blir passet på av enker. Skjulestedet forbereder oss for øyeblikkene når vi er synlige.

I skjul lærer vi også å holde ut: 1. Kongebok 17 er et kapittel som strekker seg over tre år, en lang periode i skjul.

Romerne 12,2 sier følgende: “ Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes,”

Hvis vi skal holde ut i stille stunder og ikke innrette oss etter den nåværende verden, må vi forstå at noe av det som driver kulturen vår, er umiddelbarhet.

Vi må lære utholdenhetens kunst i umiddelbarhetens kultur.

Skriv en liste i dag, legg den i Bibelen din eller et sted hvor du jevnlig vil se den. Forplikt deg til å be jevnlig og konsekvent for menneskene og situasjonene på listen, selv om det tar flere år før gjennombruddet kommer.