Evangelisk arbeid i koronakrisen

Dag 1 av 4 • Dagens lesing

Andakt

Isolasjon i fengselet var ikke en del av Paulus' planer. 



Ved første øyekast, må fengslingen hans ha sett ut som et avbrudd i forsøket hans på å spre evangeliet gjennom arbeidet som teltmaker og taler. Men Paulus sa veldig tydelig "at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet" (Filipperne 1,12b).



Hvordan? Som Filipperne 1,13 tydeliggjør, klarte evangeliet å skinne gjennom nettopp fordi det ga Paulus muligheten til å vise at uavhengig av omstendighetene så var det til syvende og sist "for Kristi skyld jeg bærer lenker", frivillig lenket til den suverene Gud.



Det håpet, i kontekst av Paulus sine omgivelser, må ha virket hinsides for "hele borgen." Derfor kom de også for å forstå håpet i evangeliet.



Hvordan kan vi anvende det som står i denne teksten nå som du og jeg jobber og lever relativt isolert? Vi, som Paulus, har unike muligheter til å demonstrere håpet av evangeliet, ikke i forargelse av omstendighetene våre, med nettopp på grunn av dem. Hvordan?



Ved å vise at vi er bekymret, men ikke redd. Har vi grunn til å være bekymret rundt koronaviruset? Selvfølgelig. Har vi grunn til å være redde? Absolutt ikke, for vi har "Guds fred, som overgår all forstand" på grunn av Kristus og hans løfte om å kjøpe oss fri fra denne verdenen (Filipperne 4,7). I denne tiden av stor usikkerhet kan vår ultimate sikkerhet gjøre evangeliet vinnende for våre kollegaer, kunder og venner.



Ved å demonstrere uvanlig omsorg for dem rundt oss. Nå, mer enn noen gang, burde Kristi følgere være de som demonstrerer ekstraordinær medfølelse og interesse for de menneskene vi jobber med, mer enn etter hvilken "verdi" de tilfører selskapet eller teamet. Dette er tiden hvor det å stille mer personlige spørsmål om familie og helse ikke bare er akseptabelt, men veldig medmenneskelig. La oss være de kollegaene som er kjent for virkelig å bry seg om "hele mennesket" vi jobber med hver dag.



Ved eksplisitt å dele vårt håp. De to forslagene ovenfor kan være hint til at evangeliet er vår ultimate motivasjon for å elske våre naboer, men på et tidspunkt må vi dele evangeliet med våre egne ord. Nå er en like god tid som noen gang. Menneskene i våre virtuelle kontor og nabolag har en behov får håp mer enn noen gang. Håp for verden. Håp for jobben. Håp for dem selv. Som kristne har vi den spirituelle vaksinen som kan gi dem det håpet for alltid. La oss være modige nok til å dele den og "våge å forkynne Ordet" (Filipperne 1,14)!