Job 1:1-22
Job 1:1-22 Norsk Bibel 88/07 (NB)
I landet Us* var det en mann som hette Job. Han var en uklanderlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg fra det onde. Han fikk sju sønner og tre døtre. Han eide sju tusen sauer og tre tusen kameler og fem hundre par okser og fem hundre eselhopper, og han hadde en stor mengde tjenere. Han var mektigere enn alle Østens barn. Hans sønner pleide å holde gjestebud på hver sin dag i hver sitt hus. Da sendte de bud til sine tre søstre og innbød dem til å komme og ete og drikke sammen med dem. Så ofte en slik omgang med gjestebud var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han sto tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem. For Job sa: Kanskje sønnene mine har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Slik gjorde Job alltid. Så hendte det en dag at Guds sønner* kom og stilte seg fram for Herren. Og blant dem kom også Satan. Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring på jorden. Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet? Har du ikke vernet om ham og hans hus og alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og buskapen hans har bredt seg vidt ut i landet. Men rekk bare din hånd ut og rør ved alt det som hans er! Da vil han for visst si deg farvel like opp i ansiktet. Da sa Herren til Satan: Se, alt det han eier er i din hånd. Men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. - Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn. Så hendte det en dag mens hans sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brorens hus, da kom det et bud til Job og sa: Oksene pløyde, og eselhoppene beitet tett ved. Da kom sabeerne* over dem og tok dem. Tjenesteguttene hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Guds ild for ned fra himmelen og rammet småfeet og tjenesteguttene, og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Kaldeerne delte seg i tre flokker og overfalt kamelene og tok dem. Tjenesteguttene hogg de ned med sverd, jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brorens hus. Da kom det med ett en sterk storm fra den andre siden av ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge menneskene, og de omkom. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. Da reiste Job seg og flerret ytterkappen sin. Han klipte håret av hodet sitt og kastet seg ned på jorden og tilba og sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet! Under alt dette syndet ikke Job, han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.
Job 1:1-22 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
I landet Us var det en mann som hadde navnet Job. Denne mannen var ulastelig og rettskaffen, han fryktet Gud og vendte seg bort fra det onde. Det ble født ham sju sønner og tre døtre. Eiendommen hans besto av 7000 sauer, 3000 kameler, 5000 par okser, 500 eselhopper og en meget stor mengde tjenere, så denne mannen var den mektigste av alle Østens sønner. Hans sønner pleide å holde gjestebud i husene sine, hver av dem på sin dag, og de pleide å sende bud og innby sine tre søstre til å spise og drikke sammen med dem. Det skjedde på denne måten: Da festdagene var over, sendte Job bud på dem og helliget dem. Han sto tidlig opp om morgenen og ofret like mange brennoffer som tallet på dem alle var. For Job sa: «Kanskje mine sønner har syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid. Det skjedde en dag at Guds sønner kom for å stille seg fram for Herren, og sammen med dem kom også Satan. Herren sa til Satan: «Hvor kommer du fra?» Da svarte Satan Herren: «Fra å flakke omkring på jorden, og fra å vandre fram og tilbake på den.» Da sa Herren til Satan: «Har du vendt ditt hjerte mot Min tjener Job? For det er ingen som ham på jorden, en ulastelig og rettskaffen mann, en som frykter Gud og vender seg bort fra det onde.» Da svarte Satan Herren og sa: «Er det virkelig slik at Job frykter Gud for ingenting? Har Du ikke satt et vern rundt ham, hans hus, og alt det han har på alle kanter? Hans henders gjerning har Du velsignet, og hans eiendom blir bare større i landet. Men rekk bare ut Din hånd og slå alt det han har, så vil han helt sikkert forbanne Deg rett opp i ansiktet!» Herren sa til Satan: «Se, alt han har, er i din hånd. Bare mot ham selv får du ikke rekke ut din hånd!» Så for Satan bort fra Herrens ansikt. En dag da Jobs sønner og døtre spiste og drakk vin i huset til deres førstefødte bror, skjedde det at en budbærer kom til Job og sa: «Oksene holdt på å pløye, og eselhoppene beitet ved siden av dem. Da angrep sabeerne, og de tok dem med seg bort. Også tjenerne slo de med sverdets egg. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne fortelle deg det.» Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: «Guds ild falt ned fra himmelen og satte fyr på sauene og tjenerne og fortærte dem fullstendig. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne fortelle deg det.» Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: «Kaldeerne dannet tre tropper, styrtet fram mot kamelene og tok dem med seg bort. Også tjenerne slo de med sverdets egg. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne fortelle deg det.» Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin i huset til deres førstefødte bror. Plutselig blåste det opp en sterk storm fra den andre siden av ørkenen, som tok tak i alle de fire hjørnene av huset, så det falt ned over ungdommene, og de døde. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne fortelle deg det.» Da reiste Job seg, flerret kappen sin og raket seg på hodet. Han falt til jorden og tilba. Han sa: «Naken kom jeg ut av mors liv, naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, Herren tok. Herrens navn være lovet!» I alt dette syndet ikke Job, og han anklaget ikke Gud for å være urettferdig.
Job 1:1-22 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde. Han fikk syv sønner og tre døtre, og han eide syv tusen får og tre tusen kameler og fem hundre par okser og fem hundre aseninner og hadde en stor mengde tjenere; han var mektigere enn alle ¥stens barn. Hans sønner pleide å holde gjestebud på hver sin dag i hver sitt hus, og de sendte da bud til sine tre søstre og innbød dem til å ete og drikke sammen med dem. Og så ofte en omgang av disse gjestebud var til ende, sendte Job bud efter dem og helliget dem; han stod tidlig op om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem; for Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Således gjorde Job alltid. Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan. Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden. Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han(-)en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde. Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet? Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt sig vidt utover i landet. Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt. Da sa Herren til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn. Så hendte det en dag mens hans sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brors hus, da kom det et bud til Job og sa: Oksene pløide, og aseninnene beitet tett ved; da kom sabeerne over dem og tok dem, og drengene hugg de ned med sverdet, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det. Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Guds ild fór ned fra himmelen og rammet småfeet og drengene og brente dem op, bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det. Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Kaldeerne delte sig i tre flokker og overfalt kamelene og tok dem, og drengene hugg de ned med sverdet, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det. Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brors hus; da kom det med ett en sterk storm fra hin side ørkenen og støtte mot alle fire hjørner av huset, så det falt sammen over de unge folk, og de omkom, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det. Da reiste Job sig og sønderrev sin kappe og klipte håret av sitt hode og kastet sig ned på jorden og tilbad og sa: Naken kom jeg av min mors liv, og naken skal jeg vende dit tilbake. Herren gav, og Herren tok; Herrens navn være lovet! Under alt dette syndet Job ikke, og han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.
Job 1:1-22 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Det bodde en mann i landet Us. Job var navnet hans. Han var en from og rettskaffen mann som fryktet Gud og unngikk alt ondt. Han fikk sju sønner og tre døtre. Han hadde en buskap på sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. Mange tjenere hadde han også. Denne mannen var den største blant folkene i øst. Jobs sønner pleide å feste hos hverandre på omgang. De inviterte de tre søstrene sine til å spise og drikke sammen med dem. Når dagene med festing var over, sendte Job bud for å hellige dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt. For, som Job sa: «Kanskje har barna mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid. Så en dag kom gudesønnene og trådte fram for HERREN. Blant dem var også Anklageren. HERREN sa til ham: «Hvor kommer du fra?» og han svarte: «Jeg har streifet omkring på jorden.» HERREN sa: «Så la du vel merke til min tjener Job? På jorden finnes ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår alt ondt.» Men Anklageren svarte: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle vis vernet om ham, hans hus og alt han eier? Hans henders arbeid velsigner du, og buskapen hans brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved alt som er hans, så får vi se om han ikke spotter deg like opp i ansiktet.» Da sa HERREN til Anklageren: «Se, alt han eier, er i din makt, men ham selv får du ikke legge hånd på!» Så gikk Anklageren bort fra HERREN. En dag satt Jobs sønner og døtre og spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren. Da kom en budbringer til Job og sa: «Mens oksene gikk for plogen og eselhoppene beitet like ved, overfalt sabeerne oss og tok dyrene. Tjenerne hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «En Guds ild falt fra himmelen. Den traff sauene og tjenerne og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» Mens han ennå talte, kom en tredje og sa: «Kaldeerne kom, delte seg i tre flokker, kastet seg over kamelene og tok dem. Tjenerne hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» Mens han ennå talte, kom enda en og sa: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren. Med ett kom en sterk vind fra den andre siden av ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge, og de døde. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» Da reiste Job seg, flerret kappen og klippet av seg håret. Han kastet seg til jorden og tilba. Han sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. HERREN ga, HERREN tok, velsignet være HERRENS navn!» Gjennom alt dette syndet ikke Job. Han krenket ikke Gud.
Job 1:1-22 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
I landet Us bodde det en mann som hette Job. Han var en hederlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som er ondt. Job fikk sju sønner og tre døtre. Han eide sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. En mengde treller hadde han også. Han var den mektigste mannen i landet der øst. Jobs sønner hadde for skikk å holde gjestebud på omgang hos hverandre. Da sendte de også bud til de tre søstrene sine og bad dem komme og spise og drikke sammen med dem. Når så gjestebudsrunden var over, sendte Job bud på dem for å gjøre soning for dem. Han stod opp tidlig om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt av dem. For han tenkte: «Kanskje har sønnene mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Dette gjorde Job hver gang. Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for Herren; blant dem var også Satan. «Hvor kommer du fra?» spurte Herren. «Jeg har streifet omkring på jorden,» svarte Satan. Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.» Men Satan svarte Herren: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» Da sa Herren til Satan: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på.» Så gikk Satan bort fra Herren. En dag mens sønnene og døtrene satt og spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren, kom det et bud til Job og sa: «Best som oksene gikk for plogen, og eselhoppene beitet like ved, kom noen sabeere og tok dem, og guttene hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne si fra til deg.» Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «Guds ild fór ned fra himmelen, traff både sauene og guttene og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne si fra til deg.» Mens han ennå talte, kom den tredje og sa: «Det kom en hel hop kaldeere, som delte seg i tre flokker, kastet seg over kamelene og tok dem. Guttene hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne si fra til deg.» Mens han ennå talte, kom den fjerde og sa: «Sønnene og døtrene dine satt og spiste og drakk hjemme hos den eldste broren. Da kom det med ett en sterk storm borte fra ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge og drepte dem. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne si fra til deg.» Da reiste Job seg, flerret kappen sin og klipte av seg håret. Han kastet seg ned, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Naken kom jeg fra mors liv, naken vender jeg tilbake. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!» Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job og kom ikke med et eneste vondt ord mot Gud.