Dommerne 16

16
1En gang gikk Samson til Gasa. Der fikk han se en skjøge, og han gikk inn til henne. 2Da folk i Gasa fikk vite at Samson var kommet dit, omringet de huset og lå på lur etter ham ved byporten hele natten. Men de holdt seg i ro natten igjennom og sa: «Vi venter til det lysner i morgen; da slår vi ham i hjel.»
3Samson ble liggende til midnatt. Da stod han opp. Han tok tak i begge fløyene av byporten og begge portstolpene. Han rykket dem opp sammen med portbommen og la dem over skuldrene. Så bar han dem opp på toppen av det fjellet som ligger i retning av Hebron.
Samson og Dalila
4Siden ble Samson glad i en kvinne fra Sorek-dalen, som hette Dalila. #16,4 Sorek-dalen nær Timna, 14,1. 5Da kom filisterfyrstene opp til henne og sa: «Se til om du kan få lokket ut av ham hvor han har sin store styrke fra, og hvordan vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham. Så skal hver av oss gi deg elleve hundre sekel sølv.»#14,15
6Dalila sa til Samson: «Kjære, fortell meg hvor du har din store styrke fra, og hvordan du kan bindes, så en får bukt med deg.» 7Samson svarte: «Dersom de binder meg med sju friske senestrenger som ikke har tørket, mister jeg kreftene og blir som et annet menneske.» 8Da kom filisterfyrstene opp til henne med sju friske senestrenger som ikke hadde tørket. Dem bandt hun ham med, 9og i kammerset hadde hun folk som satt på lur. Så ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Da rev han strengene over, likesom en tråd av stry ryker når den kommer for nær ilden. Og ingen fikk vite hvor han hadde styrken sin fra.
10Dalila sa til Samson: «Du har narret meg og løyet for meg. Si meg nå hvordan du kan bindes.» 11Han svarte: «Dersom de binder meg godt med nye rep som aldri har vært brukt til noe, mister jeg kreftene og blir som et annet menneske.» 12Dalila tok nye rep og bandt ham med, og så ropte hun til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» I kammerset satt det folk på lur. Men han slet repene av armene sine som om det var sytråd.
13Da sa Dalila til ham: «Hittil har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Det kan skje hvis du vever de sju hårflettene mine sammen med renningen i veven.» 14Hun gjorde så og festet veven med pluggen. Så ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og rev ut både vevpluggen og renningen. 15Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du er glad i meg når du ikke har tiltro til meg? Nå har du tre ganger narret meg og ikke fortalt meg hvor du har din store styrke fra.»
16Da hun nå hver dag maste og plaget ham med å tale slik, ble han så lei seg at han gjerne kunne dø. 17Så sa han henne hele sannheten: «Det har aldri kommet rakekniv på mitt hode; for jeg har vært en Guds nasireer helt fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, mister jeg kreftene og blir svak som andre mennesker.»#13,5
18Da skjønte Dalila at han hadde sagt henne hele sannheten. Hun sendte bud etter filisterfyrstene og sa: «Kom nå opp! Denne gangen har han sagt meg hele sannheten.» Filisterfyrstene kom da opp til henne og hadde pengene med seg. 19Nå lot hun Samson sovne i fanget sitt og kalte på en mann som kom og raket av ham de sju hårflettene. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke ble borte. 20«Filisterne er over deg, Samson!» ropte hun. Da våknet han av søvnen og tenkte: «Jeg skal nok slippe fri nå likesom de andre gangene og slite meg løs.» Han visste ikke at Herren hadde vendt seg fra ham.#1 Sam 18,12
21Filisterne grep Samson og stakk ut øynene på ham. De førte ham ned til Gasa og bandt ham med kobberlenker. Så ble han satt til å male korn på håndkvern i fangehuset. #2 Kong 25,7 22Men håret hans begynte å vokse med det samme det var raket.
23Filisterfyrstene kom nå sammen for å holde fest og bringe et stort slaktoffer til Dagon, guden sin. De sa:#1 Sam 5,2ff
«Vår gud har gitt vår fiende
Samson i våre hender.»
24Da folket fikk se ham, lovpriste de guden sin og sa:
«Vår gud har gitt vår fiende
i våre hender,
han som herjet landet vårt
og drepte mange av oss.»
25Da de var blitt lystige, ropte de: «Hent Samson hit, så vi kan more oss over ham.» Og de hentet Samson fra fangehuset og hadde moro med ham. De stilte ham opp mellom søylene.
26Da sa Samson til gutten som holdt ham i hånden: «Slipp meg! La meg holde i de søylene som huset hviler på, og støtte meg til dem.» 27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisterfyrstene var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på at de holdt moro med Samson. 28Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu og gi meg styrke bare denne ene gangen, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av øynene mine.» 29Så tok han tak omkring de to midtsøylene som huset hvilte på, den ene med høyre arm og den andre med venstre. Han trykket dem inn til seg 30og sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over fyrstene og over hele folket som var der. Slik drepte Samson flere ved sin død enn han hadde drept i sin levetid.
31Hans brødre og alle slektningene kom ned og hentet ham. De førte ham hjem og la ham i graven til hans far, Manoah, mellom Sora og Esjta’ol. Da hadde han vært dommer i Israel i tjue år.#13,25

Markert nå:

Dommerne 16: N78BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring