Salmene 69
N11BM

Salmene 69

69
1 # 69,1 Liljene >45,1. Til korlederen. Etter «Liljene». Av David.
2Frels meg, Gud!
Vannet når meg til halsen.
3 # 40,3+ Jeg har sunket ned i myr og dyp,
foten finner ikke feste.
Jeg er kommet ut på dypt vann,
flommen skyller over meg.
4 # 6,7f; 38,10f Jeg er trett av å rope,
strupen er hes,
øynene slukner,
jeg har ventet på min Gud.
5 # 35,19+ De som hater meg uten grunn,
er flere enn hårene jeg har på hodet.
Mine svikefulle fiender er mange,
de som vil gjøre ende på meg.
Det jeg ikke har røvet,
må jeg likevel gi tilbake.
6Gud, du kjenner min dumhet,
mine synder er ikke skjult for deg.
7La ikke dem som håper på deg,
Herre Gud Sebaot,
bli til skamme på grunn av meg!
La ikke dem som søker deg,
bli til spott på grunn av meg, Israels Gud!
8 # 44,23 For din skyld har jeg båret spott,
ansiktet er dekket av skam.
9 # 38,12+ Jeg er blitt en fremmed for mine brødre,
en ukjent for sønnene til min mor.
10 # 119,139; Joh 2,17; Rom 15,3 Brennende iver for ditt hus har fortært meg.
På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.
11Jeg gråt og fastet,
da ble jeg spottet.
12 # Job 30,9; Klag 3,63 # 69,12 sekkestrie >30,12. Jeg kledde meg i sekkestrie,
da laget de spottevers om meg.
13De snakker om meg når de sitter i porten,
synger om meg når de drikker seg fulle.
14 # Jes 49,8 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid,
til deg, Gud, i din store miskunn.
Svar meg med din trofaste hjelp.
15Redd meg fra å synke i gjørmen,
redd meg fra dem som hater meg,
fra det dype vannet!
16La ikke flomvannet skylle over meg,
la ikke dypet sluke meg
eller brønnen lukke munnen over meg!
17 # 44,27; 109,21 Svar meg, Herre, for din barmhjertighet er god,
vend deg til meg i din store kjærlighet!
18 # 102,3; 143,7 Skjul ikke ansiktet for din tjener,
for jeg er i nød.
Skynd deg og svar meg!
19Kom til meg, løs meg ut,
fri meg fra mine fiender!
20Du vet hvordan jeg blir spottet,
du kjenner min vanære og min skam.
Du ser alle som står imot meg.
21Spott har knust mitt hjerte,
det kan ikke leges.
Forgjeves håpet jeg på medynk,
jeg fant ingen som kunne trøste.
22 # Matt 27,34.48; Joh 19,28f De ga meg gift i maten;
da jeg var tørst, fikk jeg eddik å drikke.
23 # Rom 11,9f La bordet deres bli en snare for dem
og en felle for deres venner.
24La øynene deres bli formørket
så de ikke kan se!
La alltid hoftene deres skjelve!
25Øs ut din harme over dem,
la din brennende vrede nå dem!
26 # Apg 1,20 La leiren deres ligge øde,
la ingen bo i deres telt.
27For de forfølger dem du har slått,
og øker smerten hos dem du har såret.
28Legg skyld til den skylden de har,
la dem ikke få del i din rettferd!
29 # 2 Mos 32,32; Sal 139,16; Jes 4,3; Åp 20,12.15 La dem strykes ut av livets bok
og ikke skrives inn med de rettferdige.
30Men jeg er hjelpeløs, jeg lider,
Gud, hjelp meg og vern meg!
31 # 40,7+ Jeg vil prise Guds navn med sang
og hylle ham med lovsang.
32 # 50,8ff; 51,18 Det gleder Herren mer enn stuter,
mer enn okser med horn og klover.
33 # 22,27+ De hjelpeløse ser det og blir glade.
Dere som søker Gud, må deres hjerte leve!
34 # 10,14+ For Herren hører på de fattige,
han forakter ikke sine egne når de er fanger.
35 # 96,11f; 98,7f; Jes 44,23; 49,13 La himmelen og jorden prise ham,
havet og alt som rører seg der.
36For Gud skal berge Sion
og bygge opp byene i Juda.
De skal bo der og eie landet.
37 # 102,29; Jes 65,9 Hans tjeneres ætt skal arve det,
de som elsker hans navn, skal bo der.

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål