Job 4

4
Elifas: Et skremmende syn
1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2Om noen vil tale til deg, orker du det?
Men hvem kan vel la være?
3 # Jes 35,3; Hebr 12,12 Selv har du rettledet mange
og styrket kraftløse hender.
4Dine ord reiste opp den som snublet.
Du ga kraft til skjelvende knær.
5 # Ordsp 24,10 Men nå, når det rammer deg, blir du motløs.
Det treffer deg, og du blir lamslått.
6 # 1,1.8; 2,3 Stoler du ikke på din gudsfrykt?
Gir ikke din fromme livsvei håp?
7 # Sal 37,25; Ordsp 12,21 Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne,
hvor ble rettskafne utslettet?
8 # Ordsp 11,18; 22,8; Hos 10,12f; Gal 6,7f Jeg ser at de som pløyer ondskap
og sår lidelse,
høster det samme.
9Når Gud puster, går de til grunne.
Når han fnyser, er de borte.
10 # Sal 3,8; 58,7 Løvens brøl, hannløvens skrik
og ungløvens tenner er slått ut.
11Rovdyret mangler bytte og dør.
Løveflokken blir spredt.
12 # 33,15 Et ord listet seg til meg.
Jeg hørte det hviske
13i opprivende, nattlige syn
mens menneskene sov dypt.
14Skrekken grep meg, og jeg skalv.
Redselen gikk gjennom marg og bein.
15Et pust strøk forbi ansiktet mitt,
fikk hårene på kroppen til å reise seg.
16 # 1 Kong 19,11–13 Han sto der, men jeg kjente ham ikke,
en skikkelse rett for øynene mine.
Jeg hørte en hviskende stemme:
17 # 15,14ff; 25,4–6 Kan vel et menneske være rettferdig for Gud?
Kan en mann være ren for sin skaper?
18 # 4,18 tjenerne, sendebudene gudesønnene. Jf. 1,6f; 2,1f. Gud stoler ikke engang på sine tjenere,
han finner feil hos sendebudene,
19 # 1 Mos 2,7; 3,19; 18,27; Sal 90,3–7; Fork 12,7 # 4,19 dem som bor i leirhus menneskene, skapt av jord. Jf. 1 Mos 2,7. og enda mer hos dem som bor i leirhus
og har jord til grunnvoll.
De knuses lettere enn møll.
20Fra morgen til kveld blir de tråkket ned.
De går til grunne for alltid
uten at noen bryr seg om det.
21 # Jes 38,12 Teltsnoren rykkes opp.
De dør, uten visdom.

Markert nå:

Job 4: N11BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på