Esekiel 1

1
Esekiel kalles til profet
1 # 1,1 Kebar-elven en kanal i forbindelse med Eufrat. Der lå byen Tel-Abib, hvor de bortførte judeerne levde. Det var i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.
2 # 2 Kong 24,15 # 1,2 kong Jojakin var blitt bortført i år 597 f.Kr. På samme tid kom profeten Esekiel til Babel. På den femte dagen i måneden – det var i det femte året etter at kong Jojakin var blitt bortført – 3#3,22; 8,1; 33,22; 37,1; 40,1 kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, ved Kebar-elven i Kaldea. Herrens hånd kom over ham der.
Esekiel får se Guds herlighet
4 # 2 Mos 13,21; Sal 18,11; 97,3 Jeg så, og se! – en stormvind kom fra nord, en stor sky og flammende ild. Det var lysglans omkring den, og ut fra midten blinket det som av skinnende metall, ut fra ilden. 5#10,9ff; Åp 4,6–8#1,5 levende skapninger himmelske vesener som bærer Herrens kongetrone. Jf. kjerubene i kap. 10; jf. 2 Mos 25,18ff. Og det kom noe som lignet fire levende skapninger ut fra den. Slik så de ut: De lignet mennesker. 6Men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. 7Beina deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de skinte som blankpusset bronse. 8De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire holdt ansiktene og vingene på denne måten: 9Vingene deres berørte hverandre. De snudde seg ikke når de gikk, hver av dem gikk rett fram. 10Foran lignet ansiktene menneskeansikter. Til høyre hadde alle fire løveansikt, til venstre okseansikt, og bak hadde de ørneansikt. 11Slik så ansiktene ut. Vingene var spent ut ovenfra, slik at to berørte hverandre. De to andre vingene dekket kroppen. 12#1,12 ånden kan også oversettes «vinden». Hver av dem gikk rett fram. Dit ånden ledet dem, gikk de; de snudde seg ikke mens de gikk.
13De som lignet levende skapninger, så ut som brennende kull, som fakler så de ut. Ilden beveget seg fram og tilbake mellom dem, det blinket og lynte av den. 14Skapningene fór fram og tilbake, det så ut som lynet.
15Jeg så på skapningene, og se! – det sto et hjul på jorden inntil dem på alle fire sider. 16#10,9ff Hjulene så ut som de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire hjul var like. Det så ut som de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre. 17De kunne bevege seg til alle fire sider, men de snudde seg ikke når de gikk. 18Hjulene var høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle de fire hjulringene. 19Når skapningene beveget seg, beveget også hjulene seg ved siden av dem. Og når skapningene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også. 20#10,17 Dit ånden ville at de skulle gå, dit gikk de. Og hjulene løftet seg sammen med dem, for skapningenes ånd var i hjulene. 21De gikk når skapningene gikk, og stanset når de stanset. Og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem, for skapningenes ånd var i hjulene.
22 # 1,22 en hvelving himmelhvelvingen. Over den er Guds trone, jf. v. 26; 10,1. Over hodene på skapningene var det noe som lignet en hvelving. Den var utspent over hodene deres og så ut som is – skremmende. 23Under hvelvingen strakte vingene deres seg ut mot hverandre. Hver skapning hadde enda to vinger, to vinger som dekket kroppen. 24Og jeg hørte lyden av vingene når de beveget seg. Det var som lyden av veldige vannmasser, som røsten av Den veldige. Støyen var som lyden av en hær. Når de stanset, senket de vingene. 25Det lød et drønn fra hvelvingen over hodene deres når de stanset og senket vingene.
26 # 2 Mos 24,10; Åp 4,2ff Over hvelvingen som var over hodet på dem, var det noe som så ut som safirstein og lignet en trone. Oppe på tronen satt det en som var lik et menneske av utseende. 27Fra det som syntes å være hoftene og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, omgitt av noe som så ut som ild. Og fra hoftene og nedover så jeg noe som så ut som ild omgitt av lysglans. 28#8,4; 43,3; Dan 8,17f Lysglansen så ut som buen i skyen på en regnværsdag. Det var dette Herrens herlighet lignet, slik så den ut. Da jeg fikk se det, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte røsten av en som talte.

Markert nå:

Esekiel 1: N11BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring