Lukas 2
N11BM

Lukas 2

2
Jesus blir født
(Matt 1,18–25)
1Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2#2,2 Kvirinius romernes høyeste embetsmann i provinsen Syria i 6–9 e.Kr. Historieskriveren Josefus forteller at Kvirinius holdt en folketelling i år 6. Kanskje sikter «denne første innskrivingen» til en forberedende registrering noen år tidligere, før Herodes den store døde i år 4 f.Kr. Jf. Matt 2,1. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
4 # 1 Sam 16,1ff; 2 Sam 7,12; Mi 5,1; Matt 2,4ff; Joh 7,42 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5#2,5 lovet bort kan også oversettes «trolovet». Etter jødisk skikk var trolovelsen en offentlig bindende avtale mellom foreldre, og den kunne oppløses bare ved skilsmisse. Det ekteskapelige samlivet begynte først ved bryllupet. for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7#2,7 husrom Det gr. ordet kan vise til oppholdsrommet i et privat hus, som kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende. Jf. 2 Mos 4,24; Luk 22,11. og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
8Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11#2,11 Messias frelserkongen som jødene ventet på. =Jesu titler. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
14 # 19,38; Ef 2,14ff # 2,14 Ære være Gud … I yngre håndskrifter har englenes lovsang en treleddet form: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden, Guds glede blant mennesker.» «Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
15Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19#2,51 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Jesus får navn
21 # 1,31 # 2,21 omskjæres >1,59. Jesus >1,31. Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
Jesus blir båret fram i tempelet
22 # 2,22 renselsestiden Fødsel gjorde en kvinne kultisk uren for en tid, jf. 3 Mos 12. =hellighet og renhet. Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23#2 Mos 13,2 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 24#3 Mos 12,8 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.
25 # 2,25 Israels trøst Simeon levde i håpet om den tiden da Messias skulle komme med redning for folket. Jf. Jes 40,1; 49,13; 61,2. I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26#2,26 Herrens salvede Messias. =Jesu titler. og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
Simeons lovsang
29«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har lovet.
30 # Jes 52,10 For mine øyne har sett din frelse,
31 # Jes 52,10 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
32 # Jes 42,6; 46,13; 49,6 et lys til åpenbaring for hedningene
og ditt folk Israel til ære.»
33Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34#Jes 8,14; Rom 9,33; 1 Kor 1,23; 1 Pet 2,8 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35#Joh 19,25 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
36Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37#1 Tim 5,5 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38#Jes 52,9#2,38 frihet kan også oversettes «frigjøring», «forløsning» (jf. 1,68) eller «frelse» (jf. Hebr 9,12). I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
39Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40#2,52 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
Jesus som tolvåring i tempelet
41 # 2 Mos 12,24ff; 23,17 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. 42Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. 43Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. 44De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. 45Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. 46Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. 47#Joh 7,15 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. 48Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» 49#Joh 2,16 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» 50Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
51 # 2,19 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. 52#1 Sam 2,26; Luk 2,40 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål