1. Mosebok 42
42
Brødrene kommer til Egypt
1 # Apg 7,12 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: «Hvorfor sitter dere og ser på hverandre? 2Jeg hører», sa han, «at det finnes korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø!» 3Da dro ti av Josefs brødre for å kjøpe korn i Egypt. 4Men Jakob sendte ikke Benjamin, Josefs bror, sammen med brødrene, for han sa: «En ulykke kunne ramme ham.» 5Slik var Israels sønner blant dem som kom for å kjøpe korn, for det var hungersnød i Kanaan.
6 # 41,40+ Nå var det Josef som styrte landet, og det var han som solgte korn til folket der. Josefs brødre kom og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden. 7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som om han ikke kjente dem. Han talte strengt til dem: «Hvor kommer dere fra?» De svarte: «Vi kommer fra landet Kanaan for å kjøpe mat.»
8Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham. 9#37,7.9 Han husket drømmene han hadde hatt om dem, og sa: «Dere er spioner! Dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent.» 10«Nei, herre», svarte de, «dine tjenere er kommet for å kjøpe mat. 11Vi er alle sønner av en og samme mann. Vi er ærlige folk! Dine tjenere er ikke spioner.» 12Men han svarte dem: «Jo, dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent.» 13Da sa de: «Dine tjenere var tolv brødre, vi er sønner av en og samme mann i Kanaan. Den yngste er hos faren vår i dag, og en er ikke mer.» 14Men Josef sa til dem: «Det er som jeg har sagt: Dere er spioner! 15Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, dere slipper ikke herfra uten at den yngste broren deres kommer hit! 16La en av dere reise og hente broren deres, mens dere andre blir her som fanger. Slik skal det prøves om dere snakker sant. Hvis ikke, er dere spioner, så sant farao lever.» 17Så holdt han dem i forvaring i tre dager.
18På den tredje dagen sa Josef til dem: «Gjør dere som jeg sier, skal dere få leve; for jeg frykter Gud. 19Nå får vi se om dere er ærlige. En av brødrene deres skal være igjen i forvaring mens dere andre drar av sted med korn for å stille sulten hjemme hos dere. 20Kom så hit til meg med den yngste broren deres. Da er deres ord til å stole på, og dere skal slippe å dø.» Og slik gjorde de.
21De sa til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige! Vi så at broren vår var i stor nød da han bønnfalt oss om nåde, men vi hørte ikke på ham. Derfor er også vi nå kommet i nød.» 22#37,21f.26 Ruben svarte dem: «Sa jeg ikke at dere ikke måtte gjøre gutten noe ondt? Men dere ville ikke høre, så nå kreves det gjengjeld for hans blod.» 23De visste ikke at Josef forsto dette, for han brukte tolk. 24Og han snudde seg fra dem og gråt. Så kom han tilbake og snakket med dem. Han tok Simon og bandt ham for øynene på dem.
25Josef ga befaling om at sekkene deres skulle fylles med korn. Pengene skulle legges tilbake i sekkene, og de skulle få mat med på reisen. Og slik ble det gjort. 26Så lesset de kornet på eslene og dro derfra. 27Men en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr der de overnattet. Da fikk han øye på pengene, for de lå øverst i sekken. 28Han sa til brødrene: «Pengene mine er lagt tilbake! Se, de ligger i sekken min!» Med hjertet i halsen sa de skjelvende til hverandre: «Hva er det Gud har gjort mot oss?»
29Så kom de hjem til sin far Jakob i Kanaan. De fortalte ham alt som hadde hendt dem: 30«Mannen som er herre i landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi ville spionere der i landet. 31Da sa vi til ham: Vi er ærlige folk og ikke spioner. 32Vi var tolv brødre, sønner av samme far. En av oss er ikke mer, og den yngste er i dag hjemme hos faren vår i Kanaan. 33Mannen som er herre over landet, sa da til oss: Slik skal jeg vite om dere er ærlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, ta det dere trenger for å stille sulten hjemme hos dere, og dra av sted. 34Kom så til meg med den yngste broren deres. Da kan jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige folk. Så skal dere få broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet.»
35Da de tømte sekkene, fant hver av dem pengepungen sin der. Både de og faren ble redde da de fikk øye på pengepungene. 36Deres far Jakob sa til dem: «Dere gjør meg barnløs! Josef er ikke mer, Simon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt går meg imot.»
37Da sa Ruben til sin far: «Du kan ta livet av begge sønnene mine dersom jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham i min hånd, jeg skal føre ham tilbake!» 38#44,22.29ff Men han svarte: «Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere. Broren hans er død, og han er alene tilbake. Skulle en ulykke ramme ham på reisen dere nå legger ut på, da sender dere meg gråhåret og sorgtung ned i dødsriket.»
Markert nå:
1. Mosebok 42: N11BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).