Forkynneren 1
1
1 # Ordsp 1,1 # 1,1 Forkynneren Den hebr. teksten har ordet kohelet, som kanskje er avledet av ordet for «forsamling». konge i Jerusalem Det siktes til en konge av Davids ætt, antakelig den vise kong Salomo. Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem.
2 # Sal 39,6+; Fork 12,8 # 1,2 forgjeves Samme ord er oversatt med «forgjengelig», «meningsløst», «flyktig» og «pust». Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!
3 # 2,22; 3,9 Hva har mennesket igjen for sitt strev,
for alt det strever med under solen?
4Slekter går, og slekter kommer,
men jorden er alltid den samme.
5Solen går opp, og solen går ned,
så lengter den tilbake
til stedet der den går opp.
6Den skinner og vandrer mot sør,
så vender den og vandrer mot nord,
mens vinden snur og skifter
og tar fatt på sin rundgang igjen.
7Alle elver renner ut i havet,
men havet blir ikke fullt;
dit elvene før har rent,
fortsetter de å renne.
8 # Ordsp 27,20 Alle ting går sin strevsomme gang,
menneskets ord strekker ikke til.
Øyet blir ikke mett av å se,
og øret blir ikke fullt av å høre.
9 # 3,15 Det som har skjedd, skal atter skje,
og det som ble gjort, skal gjøres på nytt.
Intet er nytt under solen.
10Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt»,
har det likevel hendt i tidligere tider,
lenge før oss.
11 # 2,16 Ingen minnes det som før har hendt.
Og det som skal komme,
vil heller ingen minnes
i slektene som følger.
Å gjete vinden
12Jeg, Forkynneren, var konge
over Israel, i Jerusalem.
13 # 3,10 Jeg la meg på hjertet å undersøke
og granske med visdom
alt som blir gjort under himmelen.
Det er et ondt strev
Gud har gitt menneskene
å plage seg med.
14 # 2,11 # 1,14 å gjete vinden kan også oversettes «å begjære vinden». Jf. 4,4.6. Jeg betraktet hver gjerning
som blir gjort under solen.
Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden!
15 # 7,13 Det som er kroket, kan ingen rette opp.
Det som mangler, kan ingen telle.
16 # 1 Kong 3,12 Jeg sa i mitt hjerte:
Se, jeg har vunnet større visdom
enn noen som har hersket
i Jerusalem før meg.
Mye har jeg lært å kjenne
av visdom og kunnskap.
17 # 2,12; 7,25; 8,16 Jeg la meg på hjertet å lære
hva som er visdom,
og hva som er dårskap og uforstand.
Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden.
18For med stor visdom følger store kvaler.
Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Markert nå:
Forkynneren 1: N11BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).