26
Førstegrøden og tienden
1Når du kommer inn i det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, og du legger det under deg og bosetter deg der, 2#2 Mos 23,19; 34,26; 3 Mos 23,9–11; 5 Mos 16,9–12 skal du ta noe av førstegrøden av alt du høster inn fra jorden i landet ditt, det landet Herren din Gud vil gi deg. Du skal legge det i en kurv og gå til det stedet Herren din Gud velger ut til bolig for sitt navn. 3Du skal gå til presten som gjør tjeneste på den tiden, og si: «Jeg vitner i dag for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det landet som Herren med ed lovet våre fedre at han ville gi oss.» 4Presten skal ta imot kurven fra din hånd og sette den ned foran Herren din Guds alter.
5 # 1 Mos 46,5–7; 2 Mos 1,7 # 26,5 arameer Jakob var i slekt med arameerne i Mesopotamia. Jf. 1 Mos 25,20; 27,43; 28,1–9. For Herren din Guds ansikt skal du ta til orde og si: «Min far var en omflakkende arameer. Han dro ned til Egypt med en liten flokk og bodde der som innflytter. Der ble han til et stort og sterkt og tallrikt folk. 6#2 Mos 1,11–14; 5,6–14 Men egypterne mishandlet og plaget oss og la hardt arbeid på oss. 7#2 Mos 2,23f Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte våre rop og så hvor mishandlet, plaget og undertrykt vi var. 8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd, utstrakt arm og skremmende kraft, med tegn og under. 9#2 Mos 3,8 Han førte oss til dette stedet, han ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning. 10Og se, jeg bringer førstegrøden av det som er høstet inn på den jorden du har gitt meg, Herre.» Du skal sette den ned for Herren din Guds ansikt, og du skal tilbe Herren din Gud. 11#16,11.14f Så skal du glede deg over alt det gode som Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, både du og levitten og innflytteren som bor hos deg.
12 # 14,28f Når du det tredje året, tiendeåret, har samlet inn hele tienden av avlingen din og gitt den til levittene, innflytterne, de farløse og enkene, og de så har spist seg mette i byene dine, 13da skal du si for Herren din Guds ansikt: «Jeg har tatt det hellige ut av huset og gitt det til levitten, innflytteren, den farløse og enken, nøyaktig slik du har påbudt meg. Jeg har ikke overtrådt eller glemt noen av dine bud. 14#26,14 til de døde Det døde regnes som urent, derfor kunne ikke hellige gaver eller tienden gis til dem. Jf. 3 Mos 22,2–16. Jeg har ikke spist av tienden mens jeg hadde sorg. Jeg har ikke båret bort noe av den mens jeg var uren, og ikke gitt noe av den til de døde. Jeg har vært lydig mot Herren min Gud og gjort alt det du har pålagt meg. 15Se nå ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk, Israel, og den jord du har gitt oss, slik du med ed lovet våre fedre, et land som flyter av melk og honning.»
Israel stadfester pakten
16Denne dagen pålegger Herren din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel og leve etter dem! 17Du har i dag gitt Herren ditt ord på at han skal være din Gud, og at du vil gå på hans veier, holde hans forskrifter, bud og dommer og adlyde ham. 18#7,6; 14,2 Og Herren har i dag gitt deg sitt ord på at du skal være hans dyrebare eiendom, slik som han har sagt deg, når du holder alle hans bud. 19#2 Mos 19,5f; 5 Mos 28,1 Da skal han sette deg høyt over alle folkeslag han har skapt, til pris og ære og pryd, og du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt.