2. Samuelsbok 18
N11BM
18
Absalom blir drept
1David mønstret hæren som var med ham, og satte førere over den, noen over tusen og noen over hundre mann. 2Så sendte han hæren av sted, en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og bror av Joab, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til mennene: «Selv drar jeg også ut sammen med dere.» 3#21,17 Men de svarte: «Dra ikke ut! For om vi flykter, er det ingen som bryr seg om det. Om halvparten av oss faller, er det ingen som enser det. Men du er jevngod med ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du holder deg i byen og kommer oss til hjelp derfra.» 4Da sa kongen til dem: «Jeg skal gjøre som dere ønsker.» Så stilte kongen seg ved byporten mens hele hæren dro ut i avdelinger på hundre og tusen mann. 5Men kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai at de skulle fare varsomt fram mot den unge Absalom. Hele hæren hørte at kongen ga alle hærførerne denne ordren om Absalom.
6Så dro hæren ut i åpen mark mot israelittene, og slaget sto i Efraim-skogen. 7Der ble israelittene slått av Davids menn, og det ble et stort mannefall den dagen, i alt tjue tusen mann. 8Striden bredte seg over hele landet omkring, og skogen fortærte mer folk enn sverdet den dagen. 9#14,26 Ved et tilfelle ble Absalom oppdaget av Davids menn. Han var kommet ridende på muldyret sitt, og muldyret var kommet inn under de tette greinene på en stor eik. Hodet hans satte seg fast i eika, og han ble hengende mellom himmel og jord. For muldyret han satt på, sprang videre. 10Dette fikk en mann se, og han sa fra til Joab: «Jeg så nettopp Absalom henge i en eik.» 11Da sa Joab til mannen som kom med meldingen: «Da du så det, hvorfor slo du ham ikke til jorden med det samme? Da måtte jeg ha gitt deg ti sjekel sølv og et belte.» 12Mannen svarte: «Om jeg så fikk tusen sjekel sølv veid opp i neven, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn. Vi hørte jo alle kongens ordre til deg, Abisjai og Ittai: Pass på at ingen gjør den unge Absalom noe! 13Men om jeg hadde gjort denne ugjerningen, ville den ikke ha blitt skjult for kongen, og du hadde nok holdt deg unna.» 14Da sa Joab: «Jeg kan ikke stå her og vente på deg.» Dermed tok han tre spyd i hånden og rente dem i brystet på Absalom mens han ennå hang levende mellom greinene på eika. 15Og ti unge menn, som var Joabs våpenbærere, omringet Absalom og slo ham i hjel.
16Så blåste Joab i hornet, og folket holdt opp med å forfølge israelittene fordi Joab stoppet dem. 17#Jos 7,26; 8,29 De tok Absalom og kastet ham i en dyp grop i skogen og fylte opp en stor steinrøys over ham. Og alle israelittene flyktet, hver til sitt. 18#18,18 Kongedalen >1 Mos 14,17. Mens Absalom levde, hadde han reist seg en steinstøtte i Kongedalen. «For jeg har ingen sønn som kan holde oppe minnet om mitt navn», sa han. Derfor ga han steinstøtten navn etter seg, og helt til denne dag er den blitt kalt Absaloms minnestein.
David får høre at Absalom er død
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa til Joab: «La meg få løpe og bringe kongen de gode nyhetene at Herren har hjulpet ham til hans rett og fridd ham fra fiendene.» 20Men Joab svarte: «Nei, i dag kan du ikke bringe noe gledesbud. En annen dag kan du bringe de gode nyhetene, men ikke i dag; for kongens sønn er død.» 21Så sa Joab til en mann fra Kusj: «Gå og fortell kongen det du har sett!» Kusjitten bøyde seg for Joab, og så løp han av sted.
22Men Ahimaas, sønn av Sadok, tok til orde igjen og sa til Joab: «Det får gå som det vil, men la meg få løpe av sted etter kusjitten.» Joab svarte: «Hvorfor vil du det, min sønn? Du får likevel ingen lønn for det budskapet.» 23Han svarte: «Det får gå som det vil. Jeg løper av sted.» «Så løp da», sa Joab. Ahimaas løp da av sted over Jordan-sletten og fór forbi kusjitten.
24Imens satt David i portrommet. Vaktmannen på taket av porten gikk over til bymuren; der så han utover og fikk øye på en mann som kom løpende alene. 25Vaktmannen ropte ned til kongen og meldte det. Kongen sa: «Er han alene, kommer han med gode nyheter.» Mannen kom nærmere og nærmere. 26Da fikk vaktmannen se en annen mann som også kom løpende. Han ropte ned til portvakten: «Se, der kommer enda en løpende alene.» Kongen sa: «Han kommer også med gode nyheter.» 27Da sa vaktmannen: «Jeg synes den første løper så likt Ahimaas, sønn av Sadok.» Kongen svarte: «Han er en god mann og kommer nok med gledesbud.» 28Ahimaas ropte til kongen: «Vær hilset!» Han kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet er Herren din Gud, som har latt deg vinne over de mennene som løftet sin hånd mot deg, herre konge.» 29Kongen spurte: «Er den unge Absalom i god behold?» Ahimaas svarte: «Jeg så at det var stort oppstyr der da Joab sendte kongens tjener og meg av sted, men jeg vet ikke hva det var.» 30Kongen sa: «Gå til side og bli stående der!» Han gikk til side og ble stående.
31Med det samme kom kusjitten og sa: «Jeg har gode nyheter, herre konge! I dag har Herren hjulpet deg til din rett og fridd deg fra alle dem som hadde reist seg mot deg.» 32Kongen spurte: «Er den unge Absalom i god behold?» Kusjitten svarte: «Herre konge, måtte det gå dine fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, slik som det er gått med den unge mannen!» 33Da ble kongen dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, ropte han: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!»

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål