2. Samuelsbok 1

1
David får høre at Saul er død
1 # 1 Sam 30,17 Da Saul var død og David hadde vendt tilbake etter seieren over amalekittene, holdt han til i Siklag i to dager. 2#1 Sam 4,12#1,2 med klærne … på hodet tegn på sorg. Jf. 1 Mos 37,29; Job 2,12. =sørgeskikker. Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og med jord på hodet. Da han kom fram til David, kastet han seg til jorden og hyllet ham. 3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Fra Israels leir, jeg slapp unna.» 4Da sa David til ham: «Fortell hva som har skjedd!» Han svarte: «Krigsfolket flyktet fra slaget, mange av dem falt og mistet livet. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.» 5David spurte unggutten som fortalte dette: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?» 6#1 Sam 31,1ff Gutten som meldte fra, svarte: «Jeg var tilfeldigvis på Gilboa-fjellet. Der sto Saul og støttet seg på spydet sitt mens stridsvognene og rytterne trengte hardt inn på ham. 7Han snudde seg og fikk øye på meg. Da ropte han på meg, og jeg svarte: Ja, her er jeg. 8Han spurte så: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er amalekitt. 9Da sa han: Still deg over meg og gi meg dødsstøtet! For jeg er i dødskrampe, men fortsatt i live. 10Så gikk jeg bort til ham og ga ham dødsstøtet, for jeg skjønte at han ikke hadde kunnet overleve om han hadde falt. Jeg tok kronen han hadde på hodet, og ringen han hadde rundt armen, og brakte dem hit til min herre.»
11Da tok David tak i klærne sine og flerret dem. Det samme gjorde alle mennene som var hos ham. 12#1 Sam 31,13 Helt til kvelden holdt de sørgehøytid og fastet og gråt over Saul og hans sønn Jonatan, over Herrens folk og Israels hus fordi de var falt for sverd.
13Så spurte David unggutten som hadde fortalt ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.» 14#1 Sam 24,7+ Da sa David til ham: «Hvordan kunne du våge å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?» 15David ropte på en av sine unge menn og sa: «Kom hit og hugg ham ned!» Mannen slo ham i hjel, 16og David sa: «Ditt blod kommer over ditt eget hode. For din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
David sørger over Saul og Jonatan
17David stemte i denne likklagen over Saul og hans sønn Jonatan, 18#Jos 10,13#1,18 Buen Jf. v. 22. og han bød at Juda-folket skulle lære den. Den kalles «Buen» og er skrevet ned i «Den rettskafnes bok»:
19Din pryd, Israel,
ligger nå drept på dine høyder.
At krigere måtte falle!
20Kunngjør ikke dette i Gat,
gjør ikke dette kjent på Asjkalons gater!
Da ville filisternes døtre glede seg
og de uomskårnes døtre juble.
21 # 1,21 smurt Det var vanlig å smøre skjoldene med olje. Jf. Jes 21,5. Dere Gilboa-fjell,
måtte det aldri falle
dugg eller regn på dere,
måtte markene aldri bære førstegrøde!
For der lå tilsølte krigerskjold,
Sauls skjold var ikke smurt med olje.
22Uten blod av falne, uten fett av krigere
vendte aldri Jonatans bue tilbake
eller Sauls sverd umettet hjem.
23Saul og Jonatan,
elsket og avholdt i live,
døden skilte dem ikke.
Raskere var de enn ørner,
sterkere var de enn løver.
24Israels døtre, gråt over Saul,
som kledde dere vakkert i purpur
og smykket deres klær med gull!
25At krigere måtte falle i kamp!
Jonatan ligger drept på dine høyder.
26 # 1 Sam 18,3 Jeg sørger over deg,
Jonatan, min bror!
Du var meg inderlig kjær.
For meg var din kjærlighet mer underfull
enn kvinners kjærlighet.
27At krigere måtte falle!
Krigsvåpnene er ødelagt.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring