1. Kongebok 13
N11BM
13
1Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter Herrens vilje en gudsmann fra Juda til Betel. 2#2 Kong 23,15ffHerrens ord ropte han mot alteret: «Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal bli født i Davids hus. Han skal hete Josjia. På deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som tenner offerild på deg; på deg skal han brenne menneskeknokler.» 3Samtidig ga han et tegn og sa: «Dette er tegnet på at Herren har talt: Se, alteret skal revne, og den fete asken som ligger på det, skal velte ut.»
4Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: «Grip ham!» Straks visnet hånden som han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. 5Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på Herrens ord.
6 # 2 Mos 8,8ff; 4 Mos 21,7 Da tok kongen til orde og sa til gudsmannen: «Forsøk å vinne velvilje for Herren din Guds ansikt, og be for meg så jeg kan trekke hånden til meg igjen.» Gudsmannen vant Herrens velvilje, og så kunne kongen ta hånden til seg, og den ble som før. 7Siden sa kongen til gudsmannen: «Bli med meg hjem og få noe å styrke deg på; så vil jeg også gi deg en gave.» 8#4 Mos 22,18 Men gudsmannen svarte kongen: «Om du ga meg halve huset ditt, ville jeg ikke bli med deg. På dette sted vil jeg verken spise brød eller drikke vann. 9For slik lød Herrens befaling da han talte til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann og ikke vende tilbake den veien du kom.» 10Så tok han en annen vei, og han dro ikke hjem igjen den veien han var kommet til Betel.
Gudsmannen er ulydig
11I Betel bodde det en gammel profet. Hans sønner kom og fortalte ham om alt det gudsmannen hadde gjort i Betel den dagen, og hva han hadde sagt til kongen. Da de hadde fortalt det til faren, 12spurte han: «Hvilken vei tok han?» Sønnene viste ham hvilken vei han hadde tatt, den gudsmannen som var kommet fra Juda. 13Da sa han til sønnene sine: «Sal eselet for meg!» De salte eselet, og han satte seg opp på det 14og red av sted etter gudsmannen. Han fant ham sittende under et eiketre og spurte: «Er du den gudsmannen som er kommet fra Juda?» «Ja, det er jeg», svarte han. 15Da sa profeten til ham: «Bli med meg hjem og få deg litt mat!» 16Men gudsmannen svarte: «Jeg kan ikke følge deg tilbake og ta inn hos deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet. 17For slik lød Herrens befaling til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann der og ikke dra hjem igjen den veien du kom.» 18Da sa den andre: «Jeg er også profet som du. En engel sa til meg på Herrens bud: Ta ham med deg hjem så han kan få spise brød og drikke vann.» Da profeten sa dette, løy han for ham. 19Gudsmannen ble nå med ham hjem og spiste brød og drakk vann i hans hus.
20Mens de satt til bords, kom Herrens ord til profeten som hadde fått ham med tilbake, 21og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: «Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg, 22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt at du verken skulle spise brød eller drikke vann, så skal liket av deg ikke komme i dine fedres grav.»
23Da gudsmannen som profeten hadde fått med seg tilbake, hadde spist og drukket, salte profeten eselet for ham. 24#20,36; 2 Kong 2,24 Så dro han av sted igjen. Men på veien møtte han en løve. Den drepte ham, og liket hans ble liggende henslengt på veien. Eselet ble stående ved siden av liket, og der sto også løven. 25Da kom det noen menn forbi. De fikk se liket som lå slengt på veien, og løven som sto ved siden av det. Da de kom til byen hvor den gamle profeten bodde, fortalte de om det de hadde sett.
26Da profeten som hadde fått mannen med seg hjem fra veien, fikk høre det, sa han: «Det er gudsmannen, han som trosset Herrens ord! Derfor lot Herren løven ta ham, og den har revet ham i hjel, etter det ordet Herren hadde talt til ham.» 27Så sa profeten til sønnene sine: «Sal eselet for meg!» De gjorde det, 28og så dro han av sted. Han fant liket som lå slengt på veien, og eselet og løven som sto ved siden av det. Løven hadde ikke spist liket og ikke revet i hjel eselet. 29Profeten løftet opp liket av gudsmannen, la det på eselet og førte det tilbake. Den gamle profeten gikk til byen for å holde sørgehøytid over gudsmannen og gravlegge ham. 30#Jer 22,18 Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og ropte: «Å ve, min bror!»
31Da han hadde gravlagt gudsmannen, sa han til sønnene sine: «Når jeg dør, skal dere legge meg i den graven der gudsmannen er gravlagt. Dere skal legge mine knokler ved siden av hans knokler. 32#2 Kong 23,15ff For det skal oppfylles, det ordet som han etter Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle helligdommer på haugene ved byene i Samaria.»
33 # 2 Mos 28,41; 1 Kong 12,31 Heller ikke etter denne hendelsen vendte Jeroboam om fra sin onde vei. Han fortsatte med å gjøre hvem han ville av folket til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene. 34Dette førte synd over Jeroboams hus, derfor ble det utryddet og utslettet fra jorden.

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål