Salmene 22
NB
22
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
1Til sangmesteren. Etter «Morgenrødens hind»*. En salme av David. #*kanskje et navn på en melodi. 2Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er min klages ord. #Matt 27:46. Mark 14:34. 3Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke - og om natten, jeg tier ikke. #88:2. Job 30:20. 4Like fullt er du hellig, du som troner over Israels lovsanger. 5Til deg satte våre fedre sin lit. De stolte på deg, og du fridde dem ut. 6De ropte til deg og ble reddet. Til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme. #25:3. 107:6. 7Men jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk. #31:12. Jes 41:14. 49:7. 53:3. 8Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet: #Matt 27:39. Mark 15:29. 9Sett din vei i Herrens hånd! La ham redde ham! Han skal befri ham siden han har behag i ham. #37:5. Matt 27:43. 10Ja, du er den som dro meg fram av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst. #71:6. 11På deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors skjød har du vært min Gud.
12Vær ikke langt borte fra meg, for trengselen er nær, og det er ingen som hjelper. #35:22. 38:22. 71:12. 13Sterke okser omringer meg, Basans okser omgir meg. 14De spiler opp sin munn imot meg som en rovgrisk, brølende løve. 15Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller seg at. Mitt hjerte er som voks, smeltet inne i meg. 16Min kraft er opptørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer. I dødens støv legger du meg. #38:11. 104:29. 17For hunder omringer meg, de ondes hop gjerder meg inne. De har gjennomboret mine hender og mine føtter. #59:7. Matt 27:36. Joh 19:18. 20:25,27. 18Jeg kan telle alle mine ben. De stirrer, de ser på meg med skadefryd. 19De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe. #Matt 27:35. Mark 15:24. Luk 23:34. Joh 19:23,24. 20Men du, Herre, vær ikke langt borte! Du min styrke, skynd deg å hjelpe meg! 21Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold. #35:17. 37:14. 22Frels meg fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører meg!
23Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovprise deg. #26:12. 35:18. 40:10,11. Heb 2:12. 24Dere som frykter Herren, pris ham! All Jakobs ætt, gi ham ære! Og vis ham ærefrykt, all Israels ætt! 25For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet. Han har ikke skjult sitt åsyn for ham, men da han ropte til ham, hørte han. #9:13. 27:9. 102:2. Heb 5:7. 26Fra deg kommer min lovprisning i en stor forsamling. For deres øyne som frykter ham, vil jeg holde mine løfter. #22:23. 35:18. 40:10,11. 66:13-15. 116:14. 27De nedbøyde skal ete og bli mette! De som søker Herren, skal prise ham. Må deres hjerter leve til evig tid! #69:33. Jes 65:13,14. Matt 5:5,6. 28Alle jordens ender skal minnes det og vende om til Herren, og alle hedningenes ætter skal tilbe for ditt åsyn. #72:11. 86:9. 102:23. 29For riket hører Herren til, og han hersker over folkene. 30Alle jordens rikmenn skal ete og tilbe. For hans åsyn skal de bøye seg, alle de som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live. #v.27. 31Etterkommerne skal tjene ham. Det skal fortelles om Herren til etterslekten. #102:19. 32De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.