Salmene 142
NB
142
Jeg utøser min sorg for Herrens åsyn
1En læresalme av David, da han var i hulen. En bønn. #57:1. 1Sam 22:1. 2Med min røst roper jeg høyt til Herren. Med min røst ber jeg ydmykt til Herren om nåde. 3Jeg utøser min sorg for hans åsyn. Jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn. 4Når min ånd svikter i meg, kjenner du min sti. De har lagt skjulte snarer for meg på veien der jeg skal vandre. #77:4. 140:6. 143:4. 5Se til min høyre side, se etter: Det er ingen som kjennes ved meg. All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel. #31:12. 38:12. 88:9,19. 6Jeg roper til deg, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min lodd i de levendes land. #16:5. 27:13. 7Gi akt på mitt klagerop, for jeg er i stor nød! Fri meg fra mine forfølgere, for de er blitt for sterke for meg! 8Før meg ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg omkring meg når du gjør vel imot meg. #25:17. 143:11.