Salmene 104
NB
104
Han grunnfestet jorden på dens støtter
1Min sjel, lov Herren! Overmåte stor er du, Herre min Gud, høyhet og herlighet har du ikledd deg. #103:1. 146:1. 2Han hyller seg i lys som i en kappe, han spenner himmelen ut som et telt. #1Mos 1:3,6,7. Jes 40:22. 3Han tømrer i vannene sine høye saler. Han gjør skyene til sin vogn, han farer fram på vindens vinger. #18:11. 1Mos 1:7. Amos 9:6. 4Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere. #148:8. 2Kong 2:11. 6:17. Heb 1:7. 5Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet. #24:2. 89:12. Job 38:4-6. 6Du hadde dekket dem med dype vann som med en kappe, vannene sto over fjellene. #1Mos 1:2. 7For din trussel flyktet de, for din tordenrøst for de hastig bort. #18:16. 106:9. 1Mos 1:9. 8De steg opp til fjellene, de for ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem. 9En grense satte du, som de ikke skal overskride, de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden. #Job 38:8-11. Ord 8:29. Jer 5:22. 10Han lar kilder velle fram i dalene, mellom fjellene flyter de fram.
11De gir alle markens dyr å drikke, villeslene slukker sin tørst. 12Over dem har himmelens fugler sine reder, de synger mellom greinene. 13Han vanner fjellene fra sine høye saler, av dine gjerningers frukt blir jorden mettet. 14Han lar gresset gro for feet, og vekster som mennesket kan dyrke så de får brød fram av jorden. #147:8,9. 1Mos 1:11-12,29,30. Job 28:5. 15Vin gleder menneskets hjerte, den gjør ansiktet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte. 16Herrens trær blir rikelig vannet, Libanons sedrer som han har plantet. 17I dem bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus. 18De høye fjellene er for fjellgeitene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene. 19Han gjorde månen til å fastsette tidene. Solen kjenner sin nedgangstid. #1Mos 1:14.
20Du sender mørke, og det blir natt. Da kommer de fram, alle dyrene i skogen. 21Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde av Gud. 22Solen går opp, da lister de seg vekk og legger seg ned i sine huler. 23Mennesket går ut til sin gjerning, for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld. 24Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt. #40:6. 92:6. 111:2,3. 25Der er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. #69:35. 1Mos 1:21. 26Der går skipene. Der er Leviatan, som du skapte til å leke seg der. #74:14. 107:23. 27Alle venter de på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. #136:25. 145:15,16. 147:9. Job 39:3. 28Du gir dem, de sanker. Du åpner din hånd, de mettes med det gode. 29Du skjuler ditt ansikt, de forferdes. Du drar tilbake deres livsånde, de dør og vender tilbake til støv. #146:4. Job 34:14,15. Fork 12:7. 30Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen. #Job 33:4. Åp 21:5. 31Må Herrens ære vare ved til evig tid! Herren glede seg i sine gjerninger! #111:10. 1Mos 1:31.
32Han ser på jorden, og den bever. Han rører ved fjellene, og de ryker. 33Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever, jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til. #63:5. 146:2. 34Måtte min tale være til behag for ham! Jeg vil glede meg i Herren! #19:15. 71:8. 35Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke finnes mer! Min sjel, lov Herren! Halleluja!