Lukas 8
NB
8
Jesus forkynner i Galilea
1Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, #4:43. Matt 4:23. 2og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, #23:49,55. Matt 27:55,56. Mark 16:9. 3Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.
Lignelsen om såmannen
4Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse: #Matt 13:3 ff. Mark 4:2.
5En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. 6Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. 7Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. - Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! #Matt 11:15. Mark 4:9-12. 9Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. 10Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier*. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. #Jes 6:9. Matt 13:11,14. *Se Matt 13:11 11Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. #Matt 13:18 ff. 1Pet 1:23. 12De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. 14Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. 15Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. 16Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset. #11:33. Matt 5:15. Mark 4:21.
17For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. #12:2. Matt 10:26,27. Mark 4:22. 18Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha. #19:26. Matt 13:12. 25:29. Mark 4:25.
Jesu mor og brødre
19Hans mor og hans brødre kom til ham, men de kunne ikke nå fram til ham for folket.
20Noen sa da til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se deg. 21Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre, det er de som hører Guds ord og gjør etter det. #11:28. Matt 12:46 ff. Mark 3:31 ff. Joh 15:14.
Jesus stiller stormen
22Det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og disiplene hans med ham. Og han sa til dem: La oss sette over til den andre siden av sjøen! De la da ut fra land. #Matt 8:23 ff. Mark 4:35 ff.
23Mens de seilte, sovnet han. Da slo en kastevind ned på sjøen. Båten holdt på å fylles, og de var i fare. 24De gikk da borttil og vekket ham, og sa: Mester, mester, vi går under! Men han sto opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille. #4:39. 5:5. Matt 8:26. 25Han sa til dem: Hvor er deres tro? Men de var slått av frykt og undret seg, og sa til hverandre: Hvem er denne, som endog befaler over vindene og vannet, og de adlyder ham? #Sal 107:29.
I Gerasener-landet - Jesus driver ut onde ånder
26Så seilte de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. #Matt 8:28 ff. Mark 5:1 ff.
27Da han var steget i land, kom det imot ham en mann der fra byen. Han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på seg. Han bodde ikke i hus, men holdt til i gravene. 28Han satte i et skrik da han fikk se Jesus. Han falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pin meg ikke! #Matt 8:29. Mark 1:24. 5:7. 29For han befalte den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den hatt tak på ham. Han hadde vært under bevoktning, bundet med lenker og fotjern. Men han hadde sprengt lenkene, og den onde ånden hadde drevet ham ut i ørkenen. 30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var fart inn i ham. 31Og de ba ham at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen. #Rom 10:7. Åp 9:1,2,11. 11:7. 17:8. 20:1,3. 32Men der i fjellet gikk det en stor svineflokk og beitet. Åndene ba ham om at han skulle la dem fare inn i svinene. Og det tillot han dem. 33Da for de onde åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken styrtet utfor stupet, ned i sjøen og druknet. 34Men da gjeterne så det som skjedde, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygdene omkring. 35Folk gikk da ut for å se hva som var hendt. De kom til Jesus og fant mannen som de onde åndene var fart ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Og de ble forferdet. 36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst. 37Hele folkemengden i Gerasener-landet ba da Jesus om å dra bort fra dem. For stor frykt hadde grepet dem. Da gikk han i båten og vendte tilbake. #1:65
38Mannen som de onde åndene var fart ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: 39Gå hjem til ditt hus og fortell alt det Gud har gjort imot deg! Han gikk da av sted og forkynte i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.
Jairus’ datter og kvinnen som rører ved Jesu klær
40Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham, for alle ventet på ham. #Joh 12:19. 41Og se, det kom en mann som hette Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu føtter og ba ham om å komme hjem til sitt hus. #Matt 9:18 ff. Mark 5:22 ff.
42For han hadde en eneste datter, som var omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk av sted, trengte folkemengden seg inn på ham. 43Og det var en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde brukt til leger alt det hun skulle leve av, men kunne ikke bli helbredet av noen. #3Mos 15:25.
44Hun kom nå bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans. Og straks stanset blødningen. #4Mos 15:38 ff. 5Mos 22:12. 45Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved meg? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folkemengden trykker og trenger deg jo! 46Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg. #6:19. 47Da nå kvinnen så at det ikke var skjult, kom hun skjelvende fram. Hun falt ned for ham, og mens alle hørte på, fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet. 48Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred! #7:50. 17:19. Apg 3:16. 16:31. 49Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer!
50Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst. 51Da han gikk inn i huset, lot han ingen bli med seg inn uten Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor. 52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover. #Joh 11:11,13. 53Og de lo av ham, for de visste at hun var død. 54Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp! #7:14. 55Og hennes ånd vendte tilbake. Hun reiste seg straks opp, og Jesus bød dem gi henne noe å spise. #1Kong 17:22. 56Hennes foreldre var helt ute av seg av undring. Men han bød dem at de ikke skulle tale til noen om det som var skjedd.