Josva 8
NB
8
Ai blir inntatt
1Og Herren sa til Josva: Frykt ikke og vær ikke redd! Ta med deg alt krigsfolket, gjør deg klar og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og hans by og hans land i din hånd. #6:2. 5Mos 7:18. 20:3. 31:6. 2Du skal gjøre med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der. Men byttet og buskapen som dere tar, kan dere selv beholde. Legg nå folk i bakhold på vestsiden av byen. #6:21. 5Mos 20:14. 3Da gjorde Josva og alt krigsfolket seg klar til å dra opp mot Ai. Josva valgte ut tretti tusen mann, tapre stridsmenn, og sendte dem av sted om natten.
4Han ga dem denne ordren: Nå skal dere legge dere i bakhold mot byen, på vestsiden, ikke svært langt fra byen. Og hold dere ferdig, alle sammen. 5Så vil jeg og alt det folket som er med meg, gå fram mot byen. Når de så rykker ut mot oss, slik de gjorde første gangen, vil vi flykte for dem. #7:5. Dom 20:32. 6Da vil de dra ut etter oss slik at vi får lokket dem bort fra byen. De vil si: De flykter for oss slik som første gangen! Men mens vi drar oss unna dem, 7skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen. Herren deres Gud skal gi den i deres hånd. 8Når dere har inntatt byen, skal dere sette ild på den. Dere skal gjøre etter Herrens ord. Se, jeg har nå sagt dere hva dere skal gjøre. 9Så sendte Josva dem av sted, og de gikk og la seg i bakhold mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva selv ble denne natten blant folket.
10Morgenen etter sto Josva tidlig opp og mønstret folket. Så dro han og Israels eldste foran folket opp til Ai. 11Alle stridsmennene som var med ham, dro opp og rykket fram til de sto rett foran byen. De slo leir nord for Ai med dalen mellom seg og Ai. 12Så tok Josva omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen. 13De fylket nå krigsfolket, både de som lå i leir nord for byen, og de som lå i bakhold vest for byen. Samme natt gikk Josva midt ned i dalen. 14Da kongen i Ai så dette, skyndte byens menn seg - kongen og hele hans folk - og dro tidlig om morgenen ut til kamp mot Israel på et avtalt sted foran ødemarken. Men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham vest for byen.
15Josva og hele Israel lot seg drive bort fra dem og flyktet bort imot ødemarken. 16Da ble alt folket som var i byen, ropt sammen for å forfølge dem. Og de forfulgte Josva og kom på den måten lenger og lenger bort fra byen. 17Det ble ikke én mann tilbake i Ai og Betel, alle dro de ut etter Israel. De lot byen ligge åpen etter seg og forfulgte Israel. 18Da sa Herren til Josva: Rekk ut spydet du har i hånden mot Ai! For jeg vil gi byen i din hånd. - Så rakte Josva spydet som han hadde i hånden, ut mot byen. 19Med det samme han rakte hånden ut, reiste bakholdet seg fra plassen sin og sprang fram. De kom inn i byen og inntok den, og de skyndte seg og satte ild på byen. 20Da nå mennene fra Ai snudde seg, fikk de se røken fra byen stige opp mot himmelen, men det var ikke mulig for dem å flykte verken hit eller dit, for det krigsfolket som hadde rømt ut i ødemarken, vendte seg nå mot forfølgerne. 21For da Josva og hele Israel så at de som lå i bakhold, hadde inntatt byen, og at røken av den steg opp, vendte de om og slo Ai-mennene. 22Samtidig kom de som hadde inntatt byen, ut imot dem, så mennene fra Ai fikk israelittene omkring seg på begge sider. De ble slått ned, det var ingen tilbake som slapp unna og ble reddet. 23Men kongen i Ai tok de levende og førte ham til Josva.
24Da Israel hadde slått i hjel alle Ais innbyggere på slagmarken ute i ødemarken, dit de hadde forfulgt dem, og de var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der, med sverdets egg. 25Det var tolv tusen som falt denne dagen, alle Ais innbygere, både menn og kvinner. 26Josva trakk ikke tilbake hånden med spydet som han hadde rakt ut, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann. #2Mos 17:10,12. 27Bare buskapen og hærfanget i denne byen tok Israel for seg selv etter det ordet som Herren hadde talt til Josva. 28Og Josva brente opp Ai og gjorde den til en ruinhaug for alle tider, et øde sted, slik som den har vært til denne dag. 29Kongen i Ai lot han henge opp på et tre. Der ble han hengende til om kvelden. Men da solen gikk ned, bød Josva dem å ta hans døde legeme ned av treet og kaste det ved inngangen til byporten. Der kastet de sammen en stor steinrøys over ham, og den er der den dag i dag. #7:26. 10:27. 5Mos 21:22,23.
Josva lar loven bli opplest for folket
30Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet,
31slik som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, etter det som står skrevet i Mose lovbok, et alter av utilhogde steiner som det ikke hadde vært brukt jern på. På dette ofret de brennoffer for Herren og ofret fredsoffer. #2Mos 20:25. 5Mos 27:5. 32Og han skrev der på steinene en avskrift av Mose lov, den lov som Moses hadde skrevet for Israels barns åsyn. #5Mos 27:3,8. 31:9.
33Hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere sto på begge sider av arken midt imot de levittiske prestene som bar Herrens paktsark - hele Israel, både de fremmede og de innfødte, den ene halvdel av dem mot Garisim-fellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, slik Moses, Herrens tjener, før hadde befalt å velsigne Israels folk. #5Mos 10:29. 27:12-14. 34Deretter leste han opp alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt slik som skrevet er i lovens bok. #1:8. 5Mos 28:1 ff. 30:19. Jer 36:8. 35Det var ikke et ord av alt det som Moses hadde befalt, uten at Josva leste det opp for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem.