Job 6
NB
6
Job forsvarer seg: Han har ikke gjort Gud imot
1Da tok Job til orde og sa: 2Å, om min sorg kunne bli veid, og all min ulykke samtidig lagt på vekten! 3For nå er den tyngre enn havets sand, derfor var mine ord overilet. 4For Den Allmektiges piler sitter i meg, og min ånd drikker deres gift. Guds redsler stiller seg opp imot meg. #30:15. 34:6. 5Mos 32:23. Sal 38:3. 5Skriker vel et villesel midt i det grønne gresset? Eller brøler en okse når den har fôret foran seg? 6Hvem vil ete det som er smakløst uten å sette salt til? Er der smak i eggehvite? 7Det byr meg imot å røre ved slikt. Det er som å ete mat som er skjemt. 8Måtte min bønn nå fram og Gud innfri mitt håp!
9Måtte Gud bare beslutte å knuse meg! Måtte han løfte sin hånd og skjære over min livstråd! #27:8. 4Mos 11:15. 1Kong 19:4. 10Da hadde jeg enda en trøst, og jeg skulle hoppe av glede midt i den nådeløse smerten! For jeg har ikke fornektet Den Helliges ord. #23:11. 11Hva styrke har jeg, så jeg kan holde ut? Hvilke utsikter har jeg, så jeg kan være tålmodig? 12Er jeg sterk som en stein? Er mitt kjøtt som av kobber? 13Har jeg vel kraft til å hjelpe meg selv? Er ikke all utsikt til frelse tatt fra meg? 14Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, så han ikke skal oppgi frykten for Den Allmektige.
15Mine brødre har sviktet som en bekk, elveleiet var fylt av vann, men så blir det borte. #Sal 38:12. Jer 15:18. 16Vannet var grumset av is, blandet med snø, 17men når heten kommer, tørkes det ut, for solens glød svinner det bort. 18Karavaner bøyer av fra veien. De drar opp i ørkenen og omkommer. 19Temas karavaner speidet etter dem. Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem. 20De ble til skamme, fordi de stolte på dem. De kom dit og ble skuffet. 21Slik er det nå blitt med dere! Dere ser ulykken og blir redde. 22Har jeg vel bedt dere om at dere skulle gi meg noe eller bruke noe av deres gods til beste for meg?
23Har jeg bedt dere om at dere skulle frelse meg av fiendens hånd og løskjøpe meg fra voldsmenn? 24Lær meg, så skal jeg tie! Vis meg hva jeg har fart vill i! 25For en kraft det er i rettsindige ord! Men hva gagn er det i en irettesettelse fra dere? #Fork 12:11. Ord 15:23. 26Tenker dere på å refse meg for mine ord, og slå en fortvilet manns ord hen i været? 27Selv en farløs kunne dere kaste lodd om, og kjøpslå om deres venn! 28Men gjør nå så vel å se på meg! Tror dere at jeg vil lyve dere midt opp i ansiktet? 29Vend om, la det ikke bli gjort urett! Vend om, jeg har ennå rett i dette! 30Er det urett på min tunge? Kan ikke min gane skjelne hva som er ondt?