Job 32
NB
32
Elihu: Verken Job eller hans venner har talt rett
1De tre mennene svarte ikke Job mer, fordi han var rettferdig i sine egne øyne. 2Da ble Elihu harm. Han stammet fra Bus* og var sønn av Barak’el, av Rams ætt. Han ble harm på Job, fordi han holdt seg selv for å være rettferdig for Gud. #27:5,6. 1Mos 22:21.#*et sted i Arabia, se Jer 25:23 ff. 3Og han ble harm på Jobs tre venner, fordi de ikke fant noe svar og likevel dømte Job skyldig. 4Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han. 5Men da Elihu så at det ikke var noe svar i de tre menns munn, da ble han harm. 6Og Elihu, sønn av Barak’el, busitten, tok til orde og sa: Jeg er ung av år, og dere er gråhåret. Derfor holdt jeg meg tilbake og torde ikke si dere hva jeg vet.
7Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom! #12:12. 8Men det er menneskets ånd og Den Allmektiges åndepust som gjør forstandig. #1Mos 41:39. Ord 2:6. Dan 1:17. 9De gamle er ikke alltid vise. Ikke alltid forstår oldinger hva som er rett. #Sal 119:100. 10Derfor sier jeg: Hør nå på meg! Også jeg vil få si hva jeg vet. 11Jeg ventet på deres ord, jeg lyttet etter forstandig tale fra dere, mens dere grunnet på hva dere skulle si. 12Jeg ga akt på dere, men det var ingen av dere som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord. 13Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham! Bare Gud kan få bukt med ham, ikke noe menneske! 14Han har jo ikke rettet sin tale mot meg, og med deres ord vil jeg ikke svare ham. 15De er motløse og svarer ikke mer, ordene er blitt borte for dem.
16Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mer? 17Også jeg vil nå svare for min del. Også jeg vil uttale hva jeg vet. 18For jeg er full av ord. Ånden i mitt indre driver meg. #Jer 20:9. 19Mitt indre er som innestengt vin, som nyfylte skinnsekker vil det revne. 20Jeg vil tale, så jeg kan få luft! Jeg vil åpne mine lepper og svare. 21Jeg vil ikke ta parti for noen, og jeg vil ikke smigre for noe menneske. 22For å smigre, det forstår jeg meg ikke på. Gjorde jeg det, da kunne min skaper lett rykke meg bort.