Job 30
NB
30
Job møter nye prøvelser
1Men nå ler de av meg, de som er yngre av år enn jeg. Jeg aktet ikke fedrene deres så pass at jeg ville sette dem blant mine gjeterhunder. 2Hva hjelp kunne jeg vel ha av deres hender, de har jo mistet all manndomskraft? 3De er uttært av nød og sult. De gnager på den tørre moen som alt i går var en øde ørken. 4De plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød. 5Fra menneskenes samfunn blir de jaget ut, folk roper etter dem som etter en tyv. 6I ville kløfter må de bo, i huler i jord og fjell. 7Mellom buskene skriker de, i neslekratt samler de seg, 8barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet. 9Og nå er jeg blitt en spottesang og et ordtak for dem. #12:4. 17:6. Sal 69:12,13. Klag 3:14. 10De avskyr meg, holder seg langt borte fra meg, og de nøler ikke med å spytte meg i ansiktet. #4Mos 12:14.#Sal 31:12. 44:14. Jes 50:6. Matt 26:67. 11Gud har løsnet strengen på min bue, og ydmyket meg. De går tøylesløst fram for mine øyne. 12Deres yngel reiser seg ved min høyre side. De spenner ben under meg, de baner seg vei for å skade meg. 13De bryter opp min sti, de gjør hva de kan for å ødelegge meg, de som selv ingen hjelper har. 14Som gjennom en vid revne kommer de, gjennom ruiner velter de seg fram. 15Redsler har vendt seg mot meg. Min ære er som tatt av stormen, og som en sky er min velferd fart bort.
16Og nå utøser min sjel seg i meg. Trengsels dager holder meg fast. 17Natt gjennomborer mine ben, så de faller av. Min verk og pine hviler ikke. 18Med veldig kraft er min kledning blitt vrengt. Den henger tett omkring meg som kraven på min kappe. 19Han har kastet meg ut i sølen, så jeg er blitt lik støv og aske. 20Jeg skriker til deg, men du svarer meg ikke. Jeg står der, og du bare ser på meg. #19:7. Sal 22:3. Klag 3:8. Hab 1:2. 21Du er blitt grusom mot meg, med din sterke hånd forfølger du meg. #13:24. 22Du løfter meg opp i stormen, du lar meg fare av sted så jeg vakler i stormtakene. 23For jeg vet at du fører meg til døden, til den bolig hvor alt levende samles. 24Rekker ikke et menneske likevel ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke? 25Gråt jeg ikke selv over den som hadde harde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige? #Sal 35:13,14. Rom 12:15. 26For jeg ventet godt, men det kom ondt. Jeg håpet på lys, men det kom mørke. #Jer 8:15. 14:19. 27Mitt indre koker og er ikke stille. Trengselens dager er kommet over meg. 28Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete. Midt iblant folk reiser jeg meg og roper om hjelp. 29Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser. #Sal 44:20. Mika 1:8. 30Min hud er sort og faller av meg, og mine ben er brent av hete. 31Min sitar er blitt til sorg, og min fløyte til gråt og klage. #Sal 6:7. Jes 24:8. Klag 5:15.