Job 21
NB
21
Jobs svar om den gudløse
1Da tok Job til orde og sa: 2Hør aktsomt på mine ord og la dette være den trøst dere gir meg! 3Tål meg, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, da kan du spotte. 4Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulle min ånd ikke bli utålmodig? 5Vend dere til meg og bli forferdet og legg hånden på munnen! #13:5. 29:9. 39:37. 6Minnes jeg dette, så forferdes jeg, og min kropp skjelver. 7Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og vokser i makt og rikdom? #Sal 73:3 ff. Jer 12:1. Hab 1:13.
8De ser sine barn trives omkring seg, og sine etterkommere har de for sine øyne, 9Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem. 10Hans okse parer seg og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide. 11De slipper sine barn ut som småfeet, og småguttene deres hopper av glede. #Sal 17:14. 12De synger til tamburin og sitar, og de gleder seg ved fløytens lyd. 13De lever sine dager i lykke, og i et øyeblikk farer de ned til dødsriket. 14Og likevel sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier. #22:17. 15Hva er Den Allmektige, at vi skulle tjene ham? Og hva gagn skulle vi ha av å vende oss til ham i bønn? #34:9. 2Mos 5:2. Mal 3:14. 16Deres lykke står ikke i deres egen hånd. De ugudeliges tanker er langt fra mine. #22:18. 17Men hvor ofte utslokkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort? #13:25. Sal 1:4. 35:5. 83:14. 19Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. #2Mos 20:5. 20Med egne øyne burde han få se sin undergang, og av Den Allmektiges vrede burde han få drikke selv. #Sal 75:9. Jer 25:15. 21For hva bryr han seg om sitt hus etter sin død, når hans måneders tall er ute? 22Vil noen lære Gud visdom, han som dømmer de høyeste? #Jes 40:13. Rom 11:34. 1Kor 2:16. 23Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig. 24Hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull. 25Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt noen lykke. 26Begge ligger de i støvet, og likmakk dekker dem. #20:11. Fork 9:2,3. Jes 14:11. 27Se, jeg kjenner tankene deres og de onde rådene dere legger opp for å gjøre urett mot meg,
28for dere sier: Hvor er nå den store mannens hus, og hvor er de teltene de ugudelige bodde i? 29Har dere aldri spurt dem som har fart vidt omkring? Dere vil vel ikke forkaste deres vitnesbyrd, 30at den onde blir spart på ulykkens dag, på vredens dag føres han unna. 31Hvem påtaler åpent hans dårlige ferd? Og når han gjør noe, hvem gjengjelder ham det? 32Til graven blir han båret med ære, og over gravhaugen holder de vakt. 33Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans fotspor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham. 34Hvordan kan dere da trøste meg med så tom en trøst? Det er bare troløshet i alt det dere svarer.