Dommerne 5
NB
5
Debora og Barak synger en lovsang for Herren
1Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, denne sangen: 2Fyrstene i Israel gikk først i striden, og folket møtte villig fram! Lovsyng Herren! 3Hør, dere konger! Lytt til, dere høvdinger! Jeg - for Herren vil jeg synge. Jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4Herre, da du gikk ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, da skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann. #5Mos 33:2. Sal 68:8,9. 97:5. 5Fjellene ristet i skrekk for Herrens åsyn. Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn. #2Mos 19:18. Sal 68:9. 6I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier. #3:31. 4:17. Jes 33:8.
7Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora, sto fram - før jeg sto fram, en mor i Israel. 8De valgte seg nye guder. Da var det strid ved portene. Ikke et skjold, heller ikke et spyd ble sett blant førti tusen i Israel. #5Mos 32:17. 9Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for de frivillige som møtte fram blant folket. Pris Herren! 10Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på rike tepper, dere som vandrer på veien: Syng! 11Med jubel deler de sitt bytte ved brønnene. Der priser de Herrens rettferdige verk, hans styres rettferdige verk i Israel. Den gang dro de ned til portene, Herrens folk. 12Våkn opp! Våkn opp, Debora! Våkn opp! Våkn opp, stem i en sang! Stå opp, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn!
13Den gang lød det: Stig ned, du lille flokk! Stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for meg blant kjempene! 14Av Efra’im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell. Etter deg kom Benjamin blant dine folk. Av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar fram med førerstav. #12:15. 15Issakars fyrster fulgte Debora, og som Issakar, så Barak. I dalen styrter de fram i hans følge. - Ved Rubens bekker ble det holdt store rådslagninger! 16Hvorfor ble du sittende mellom fehegnene og hørte på hyrdefløytene? Ved Rubens bekker ble det holdt store rådslagninger! 17Gilead - på den andre siden av Jordan holdt han seg i ro. Og Dan - hvorfor drøyde han ved skipene? Asjer ble sittende ved havets strand, han holdt seg i ro ved sine viker. 18Sebulon er et folk som setter sitt liv på spill inntil døden, likeså Naftali på sine fjell. 19Konger kom, de kjempet. Den gang kjempet Kana’ans konger ved Ta’anak, ved Megiddos vann. Hærfang av sølv fikk de ikke. 20Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner. De stred mot Sisera. #4:15. 2Mos 14:25. Jos 10:14. 21Kisjons bekk rev fienden bort - den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Skrid fram, min sjel, med kraft! #4:7,13. 22Da tordnet hestenes hover, hans mektige hingster sprengte fram. 23Forbann Meros! sa Herrens engel. Forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp - Herren til hjelp blant kjempene. 24Priset fremfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt være hun priset! #4:17 ff. Luk 1:28.
25Vann ba han om, melk ga hun ham. Fløte bar hun fram i en prektig skål. 26Hun rekker ut sin hånd etter teltpluggen, sin høyre hånd etter arbeidsmannens hammer. Hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, slår i stykker og gjennomborer hans tinning. 27For hennes føtter sank han ned, falt han, lå han. For hennes føtter sank han ned, falt han. Der han sank ned, der lå han felt. 28Gjennom vinduet speider hun og roper, Siseras mor - ut gjennom gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvor blir det av hans traveres hovslag? 29Hennes klokeste hoffdamer svarer, og selv gir hun seg svar på sine ord: 30For visst finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns! Hærfang av fargede klær for Sisera! Hærfang av fargede klær, brokete klær! En farget kledning, to brokete halsduker for hver som har tatt bytte! 31Måtte alle dine fiender omkomme slik, Herre! Måtte de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft! - Og landet hadde ro i førti år. #2Sam 23:4. Sal 68:2. 89:37.