Dommerne 19
NB
19
Skjenselen i Gibea
1På denne tiden, da det ikke fantes noen konge i Israel, var det en mann av Levis stamme som oppholdt seg som fremmed langt inne på Efra’im-fjellet. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda. #17:6. 18:1. 2Men hans medhustru var utro mot ham og reiste fra ham hjem til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun en tid, omkring fire måneder. 3Da tok mannen hennes av sted og reiste etter henne for å tale kjærlig til henne og få henne til å komme tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da den unge kvinnens far så ham, gikk han ham glad i møte. 4Hans svigerfar - den unge kvinnens far - holdt på ham, så han ble hos ham i tre dager. De åt og drakk og ble der natten over. 5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg ferdig til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen sin: Få deg først litt mat til å styrke deg med! Så kan dere siden dra av sted.
6De satte seg da begge to og åt og drakk sammen, og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær nå så snill å bli her natten over og hygg deg her! 7Og da mannen reiste seg og ville dra av sted, nødde svigerfaren ham, så han ga etter og ble der natten over. 8Den femte dagen sto han igjen tidlig opp om morgenen og ville reise sin vei. Da sa den unge kvinnens far: Kjære, få deg først noe å styrke deg med, så får dere vente til det lir over middag. Så åt de begge sammen. 9Siden gjorde da mannen seg ferdig til å reise med medhustruen og tjenestegutten. Men hans svigerfar - den unge kvinnens far - sa til ham: Nå lir det mot kveld, bli her natten over! Du ser at dagen heller, bli her i natt og hygg deg her! Så kan dere gi dere på vei tidlig i morgen så du kan komme hjem igjen. 10Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom på sin vei til midt imot Jebus, det er Jerusalem. Han hadde med seg et par esler med kløv, og medhustruen var med ham. #1Krøn 10:4,5. 11Da de var ved Jebus, var det alt sent på dagen, og tjenestegutten sa til sin herre: Kom, la oss ta inn i jebusittenes by og bli der i natt! 12Men hans herre sa til ham: Vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ikke noen av Israels barn. Vi vil dra videre til Gibea. 13Så sa han til tjenestegutten: Kom, la oss se til å nå en av de andre byene og bli natten over i Gibea eller Rama! 14Så dro de da videre fram, og da solen gikk ned, var de tett ved Gibea, som hører til Benjamin. 15Der bøyde de av for å gå inn i Gibea og bli der natten over. Da han kom inn i byen, ble han sittende på torget, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten. 16Ut på kvelden kom det en gammel mann hjem fra arbeidet sitt ute på marken. Mannen var fra Efra’im-fjellet og oppholdt seg som fremmed i Gibea. Men folket der på stedet var benjaminitter.
17Da han så opp, fikk han øye på vandringsmannen der på byens torg. Da sa den gamle mannen: Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra? 18Han svarte: Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt inn i Efra’im-fjellene. Der er jeg fra, og derfra dro jeg til Betlehem i Juda. Jeg er nå på veien til Herrens hus. Men det er ingen her som vil gi meg husly. #18:31. 19Jeg har både halm og fôr til eslene våre, og jeg har brød og vin for meg og for tjenestekvinnene dine og for tjenestegutten som din tjener har med. Vi mangler ingenting. 20Da sa den gamle mannen: Fred være med deg! La bare meg sørge for alt det du trenger. Men på torget må du ikke bli natten over. 21Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr, og så vasket de føttene og åt og drakk.#1Mos 18:4. 19:2. 24:32. 22Mens de nå satt i godt lag, kom mennene i byen, fordervede folk som de var, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: Send ut den mannen som har tatt inn i huset ditt, så vi kan få vår vilje med ham! #1Mos 19:4,5.#5Mos 13:13. 1Sam 2:12. 1Kong 21:10.
23Men mannen som eide huset, gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke så ond en gjerning! Siden denne mannen nå er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre en slik ond gjerning. 24Se, her er datteren min som er jomfru, og mannens medhustru. La meg føre dem ut, så kan dere krenke dem og gjøre med dem som dere finner for godt! Men mot denne mannen må dere ikke bære dere så skjendig at. 25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut på gaten til dem. De lå hos henne og for ille med henne hele natten til om morgenen, og slapp henne ikke før det begynte å lysne. 26Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til det huset hvor mannen hennes var. Der ble hun liggende til det ble lyst. 27Da husbonden hennes sto opp om morgenen, og åpnet husdøren for å reise videre, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset med hendene på dørterskelen. 28Han sa til henne: Stå opp og la oss ta av sted! Men det var ingen som svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet og ga seg på veien hjemover. 29Da han kom hjem, grep han en kniv og tok sin medhustru og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker og sendte henne omkring i hele Israels land.
30Og hver den som så det, sa: Slikt har ikke hendt og er ikke sett helt fra den dag Israels barn dro opp fra landet Egypt, og til denne dag. Tenk over dette, rådslå og si hva dere mener!