Habakkuk 3
NB
3
Profeten ber - og hyller Herren
1En bønn av profeten Habakkuk. Etter Sjigjonot*. #Sal 7:1. *musikalsk uttrykk, ukjent betydning. 2Herre, jeg har hørt budskapet om deg, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live i vår egen tid! Ja, kunngjør den i vår egen tid! I din vrede, kom i hu å forbarme deg! #1:5. 2:2 ff. 3Gud kommer fra Teman, Den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. #5Mos 33:2. Sal 72:19. Jes 6:3.
4En glans som solens lys bryter fram, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult. 5Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn. 6Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve. De evige fjell sprenges i stykker. De eldgamle hauger synker sammen. Hans gange er som i eldgammel tid. 7Jeg ser Kusjans telter i sorg, teltdukene i Midians land bever. 8Harmes du, Herre, på elvene? Er din vrede opptent mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer fram på dine hester, på dine seierrike vogner?#2Mos 14:25 ff. 15:3 ff. Jos 3:15 ff. 9Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! - Sela. Du kløver jorden for elvene. 10Fjellene ser deg og bever. Vannstrømmer styrter fram. Avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høye. #Sal 77:17,18. 93:3. 11Sol og måne står stille i sin bolig for lyset av dine piler, som farer fram, for glansen av ditt lynende spyd. #Sal 77:19. 12I harme skrider du fram over jorden, i vrede trår du folkene ned. 13Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede. Du knuser taket på den ugudeliges* hus. Du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. #*kaldeerkongens. 14Du gjennomborer med hans eget spyd hodene på hans krigere, som stormer fram for å spre meg. Deres glede er å ete opp en arming i lønndom. 15Du farer gjennom havet med dine hester, gjennom en skummende brenning av store vann. #Sal 77:20.
Forferdelse over ødeleggelsen - glede i Herren
16Jeg hørte det. Da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine lepper. Det kom råttenhet i mine ben. Jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må vente på nødens dag, vente på at han drar opp mot folket, han som skal angripe det.
17Fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke. Oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde. Han har utryddet sauene av innhegningen, og det finnes ikke fe i fjøsene.
18Men jeg vil fryde meg i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud. #Jes 61:10. Joel 2:23. Luk 1:46,47. 19Herren Herren er min kraft. Han gir meg føtter som en hind og lar meg skride fram over mine høyder. Til sangmesteren, med min strengelek. #1Mos 49:21. 2Sam 22:34. Sal 18:34.