1 Mosebok 47
NB
47
Farao tar imot Josefs far og brødre
1Så kom Josef og meldte dette til farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana’ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har. De er nå i Gosen. 2Han tok ut fem av sine brødre og fremstilte dem for farao. 3Da sa farao til hans brødre: Hva er deres levevei? Og de sa til farao: Dine tjenere driver med feavl, vi som våre fedre. #46:33,34.
4Og de sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for dine tjenere fant ikke beite for buskapen fordi det er hard hungersnød i Kana’ans land. Så vil vi be om at dine tjenere må få bo i landet Gosen! 5Farao sa til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
6Hele Egypt ligger åpent for deg. La din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen. Og dersom du vet at det er dyktige menn blant dem, så sett dem til oppsynsmenn over min buskap! 7Josef førte inn Jakob, sin far, og fremstilte ham for farao. Og Jakob velsignet farao. 8Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår?
9Jakob svarte farao: Mine utlendighetsår er hundre og tretti. Få og onde har mine leveårs dager vært. De har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighet. #25:7. 35:28.#1Krøn 29:15. Sal 39:13. 119:19. Heb 11:13. 10Jakob velsignet farao, og så gikk han ut fra farao.
Egypterne får korn i bytte for jord
11Josef lot sin far og sine brødre bosette seg og ga dem eiendom i Egypt - i den beste del av landet, i landet Ra’amses, slik farao hadde pålagt ham. 12Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød i forhold til barnas antall. 13Nå fantes det ikke brød i hele landet. Hungersnøden var svært hard, og Egypt og Kana'an var utmattet av sult.
14Josef samlet alle de pengene som fantes i Egypt og Kana’an. Han fikk dem for kornet de kjøpte, og Josef la opp pengene i faraos hus.
15Men da det var slutt på pengene i Egypt og i Kana’an, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øyne? Vi har ikke flere penger. 16Da sa Josef: Kom hit med buskapen deres! Så vil jeg gi dere brød for buskapen deres hvis dere ikke har flere penger.
17Så kom de til Josef med buskapen sin, og Josef ga dem brød for hestene og for småfeet og storfeet, og for eslene. Han holdt dem med brød dette året for buskapen deres. 18Slik gikk året til ende, og neste år kom de til ham og sa: Vi vil ikke skjule for min herre at det er slutt på pengene, og buskapen som vi eide, har jo min herre fått. Det er ingen ting tilbake for min herre uten vårt legeme og vår jord. 19Hvorfor skulle vi gå til grunne for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og vår jord for brød! Så skal vi med vår jord være faraos treller. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke legges øde.
20Så kjøpte Josef all jordeiendom i Egypt til farao. Egypterne solgte hver sin jordvei fordi hungersnøden trykket dem hardt. Og landet ble faraos eiendom.
21Folket flyttet han om i byene, fra den ene enden av landet Egypt til den andre.
22Bare prestenes jord kjøpte han ikke. Farao hadde gitt prestene faste inntekter, og de levde av sine faste inntekter som farao hadde gitt dem, derfor solgte de ikke jorden sin.
23Og Josef sa til folket: Nå har jeg kjøpt både dere selv og deres jord til farao. Se, her har dere såkorn, kast nå såkornet i jorden. 24Når så avlingen kommer, da skal dere gi en femtedel til farao, og de fire deler skal dere ha til såkorn på åkrene deres og til føde for dere selv og for dem dere har i huset og til føde for barna deres. 25De sa: Du har holdt oss i live! La oss nå finne velvilje hos min herre, så skal vi være faraos treller. 26Så fastsatte Josef dette som en lov, som gjelder til denne dag for jorden i Egypt, at farao skulle ha femtedelen. Bare prestenes jord ble ikke faraos eiendom. #41:34.
Josefs løfte til Jakob
27Israels barn ble nå boende i Egypt, i landet Gosen. De fikk seg eiendom der og var fruktbare og ble meget tallrike. #v.11. 2Mos 1:7. Sal 105:24. Apg 7:17.
28Og Jakob levde i landet Egypt i sytten år. Jakobs dager, hans leveår, ble hundre og førtisju år.
29Da det led mot den tiden da Israel skulle dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa til ham: Kjære, hvis jeg har funnet velvilje hos deg, da legg din hånd under hoften min og vis meg den kjærlighet og troskap at du ikke begraver meg her i Egypt. #24:2. 30Men når jeg går til hvile med mine fedre, da før meg bort fra Egypt og legg meg i deres grav! Og han sa: Jeg skal gjøre som du sier. 31Da sa han: Tilsverg meg det! Og han tilsverget ham det. Og Israel bøyde seg ned over hodegjerdet i sengen, og tilba. #24:3. 31:53. 50:25. 1Kong 1:47. Heb 11:21.