1 Mosebok 25
NB
25
Abraham får sønner med Ketura
1Abraham tok seg igjen en kone, og hun hette Ketura. 2Med henne fikk han Simran og Joksjan og Medan og Midian og Jisjbak og Sjuah. #1Krøn 1:32. 3Joksjan fikk sønnene Sjeba og Dedan, og Dedans etterkommere var assurerne og letuserne og le’ummerne. 4Midians sønner var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda’a. Alle disse var Keturas barn. 5Abraham ga Isak alt det han eide.
6Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, ga han gaver. Så lot han dem, mens han ennå levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.
Abraham dør og blir begravet
7Abrahams levetid, den alderen han nådde, var hundre og syttifem år. 8Så utåndet han. Abraham døde i god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sine fedre. 9Isak og Ismael, hans sønner, gravla ham i Makpela-hulen på hetitten Efron, Sohars sønns mark, midt imot Mamre, #23:16-18. 10det jordstykket som Abraham hadde kjøpt av hetittene. Der ble Abraham begravet likesom Sara, hans hustru. #23:19,20. 35:29. 49:31. 11Og det skjedde, etter at Abraham var død, at Gud velsignet Isak, hans sønn. Isak bodde ved brønnen Lakai Ro’i. #16:14. 24:62. 26:3.
Ismaels etterkommere
12Dette er Ismaels, Abrahams sønns slektshistorie - han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trellkvinne. #16:10,15. 1Krøn 1:29-31.
13Dette er navnene på Ismaels sønner - de navnene de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar, Adbe’el og Mibsam, 14Misjma, Duma og Massa, 15Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma. 16Dette er Ismaels sønner. Dette var deres navn i deres byer og leirer, tolv høvdinger for deres ætter. #17:20. 17Ismaels leveår ble hundre og trettisju år, så utåndet han og døde og ble samlet til sine fedre. 18De bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypt, på veien mot Assyria. Han slo seg ned seg midt imot alle sine brødre. #16:12. 20:1.
Esau og Jakob blir født
19Dette er Abrahams sønn Isaks slektshistorie: Abraham fikk sønnen Isak. #21:2,3.
20Og Isak var førti år gammel da han tok til kone Rebekka, datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia, søster til arameeren Laban. #24:10,67. 21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Og Herren bønnhørte ham. Hans kone Rebekka ble med barn. #1Sam 1:17,20. Sal 127:3. 22Men barna støtte mot hverandre i hennes liv. Da sa hun: Er det slik med meg? Hva skal så det bety? Og hun gikk for å spørre Herren. 23Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt morsliv skal to folkeslag skille seg at. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste. #27:29,40. Mal 1:2. Rom 9:12. 24Da nå hennes tid var kommet og hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
25Den første som kom fram, var rød, og lodden som en kappe over hele kroppen. Og de kalte ham Esau. 26Deretter kom broren hans fram. Hånden hans holdt fast i Esaus hæl, og de kalte ham Jakob*. Isak var seksti år gammel da de ble født. #v.20. 27:36. Jer 9:3. Hos 12:4. *det hebr. ord ’akab#betyr å holde i hælen, eller å overliste, bedra.
Esau selger førstefødselsretten sin
27Da guttene vokste opp, ble Esau en dyktig jeger, en mann som levde ute i marken. Men Jakob var en stillferdig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak holdt mest av Esau, for han likte vilt. Men Rebekka holdt mest av Jakob. 29En gang da Jakob holdt på å koke en matrett, kom Esau hjem fra marken, rent utkjørt.
30Og Esau sa til Jakob: Vær så snill, la meg få sette til livs noe av det røde - dette røde du har der. For jeg er rent utkjørt. Derfor kalte de ham Edom*. #*den røde. 31Da sa Jakob: Selg meg da i dag førstefødselsretten din. 32Og Esau svarte: Se, jeg holder på å dø. Hva verd har vel da førstefødselsretten for meg? 33Jakob sa: Gi meg din ed først! Og han gjorde sin ed på det. Han solgte førstefødselsretten sin til Jakob. #Heb 12:16. 34Jakob ga så Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk. Så reiste han seg og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.