1 Mosebok 24
NB
24
Isak får Rebekka til kone
1Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt. 2Da sa Abraham til tjeneren sin, han som var den eldste i hans hus og rådde over alt det han eide: Jeg ber deg, legg hånden din under hoften min. #15:2. 47:29. 3Så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kana’aneerne, som jeg bor iblant. #26:34,35. 28:1,2,8. 2Mos 34:16. 5Mos 7:3,4. Dom 3:6. 4Men til mitt eget land og til slekten min skal du dra og hente en kone til min sønn Isak. 5Tjeneren sa til ham: Men om nå kvinnen ikke er villig til å følge meg hit til dette landet, skal jeg da føre sønnen din tilbake til det landet du er kommet fra? 6Abraham svarte: Vokt deg vel for å føre sønnen min tilbake dit! 7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg og lovte meg med ed, og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet - han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til min sønn derfra. #12:7. 2Mos 23:20.
8Men dersom kvinnen ikke er villig til å følge deg, da skal du være løst fra denne eden til meg. Før bare ikke sønnen min tilbake dit! 9Da la tjeneren hånden under hoften til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed. 10Så tok tjeneren ti av sin herres kameler og dro av sted. Og allslags kostbare ting som hørte hans herre til, hadde han med seg. Han brøt opp og ga seg på vei til Mesopotamia, til Nakors by.
11Han lot kamelene legge seg ved brønnen utenfor byen. Det var i kveldingen, ved den tiden da kvinnene pleier å gå dit ut for å dra opp vann. #v.42. 29:2. 2Mos 2:16. 1Sam 9:11. 12Og han sa: Å Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham! 13Se, nå står jeg her ved denne vannkilden mens døtrene til byens menn kommer ut for å dra opp vann. 14La det nå bli slik at den piken jeg spør: Vær så snill, hell på krukken din så jeg får drikke - og som da svarer: Drikk du, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke! - la det da være henne du har tatt ut for din tjener Isak. Av dette vil jeg skjønne at du har vist godhet mot min herre. 15Og det skjedde, at før han hadde talt til ende, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen. Hun var datter til Betuel, sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror. #22:23. Jes 65:24.
16Piken var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom så opp igjen. 17Da løp tjeneren henne i møte og sa: Vil du la meg få drikke litt vann fra krukken din? 18Hun svarte: Drikk, herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i hånden og lot ham drikke. 19Da hun hadde latt ham drikke seg utørst, sa hun: Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, så de kan få drikke seg utørste. 20Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet, og løp så til brønnen igjen, og dro opp vann til alle kamelene hans. 21Mannen så på henne og undret seg. Han holdt seg taus for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke. 22Da så kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd av gull som veide ti sekel, og la dem om armene hennes. 23Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si meg, er det rom for oss i din fars hus så vi kan overnatte der? 24Hun svarte ham: Jeg er datter til Betuel, som er sønn av Nakor og Milka. #v.15. 22:20-23. 25Og hun sa til ham: Det er fullt opp både av halm og fôr hos oss. Og husrom til å overnatte har vi også. 26Da bøyde mannen seg og falt ned for Herren i tilbedelse. 27Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført meg på rett vei til min herres slektninger. 28Piken løp da av sted og fortalte alt dette hjemme hos sin mor. 29Rebekka hadde en bror som hette Laban. Han sprang ut til mannen der ute ved kilden.
30For da han så ringen og armbåndene på søsterens armer, og hørte sin søster Rebekka fortelle: Slik sa mannen til meg - da dro han ut til mannen, og se, der sto han med kamelene ved kilden. 31Og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og det er plass for kamelene. 32Mannen kom da inn i huset. De lesste av kamelene og ga dem halm og fôr, og de kom med vann til mannen og dem som var med ham, så de kunne få vasket føttene.
33Men da de satte fram mat for ham, sa han: Nei, jeg vil ikke ete før jeg har båret fram ærendet mitt. Og han sa: Si det! 34Da sa han: Jeg er Abrahams tjener. 35Herren har rikt velsignet min herre, han er blitt en rik mann. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, treller og trellkvinner, kameler og esler. #v.1. 13:2. 36Og Sara, min herres kone, har i sin høye alder født min herre en sønn, og til ham vil han gi all sin eiendom. #21:2. 25:5. 37Nå har min herre tatt meg i ed, og han sa: Du skal ikke ta en kone til min sønn blant kana’aneernes døtre, folket i dette landet hvor jeg bor. 38Men til min fars hus skal du gå, til min egen slekt. Der skal du hente en kone til min sønn. 39Da sa jeg til min herre: Men om nå kvinnen ikke vil bli med meg? 40Og han sa til meg: Jeg har vandret for Herrens åsyn. Han vil nok sende sin engel med deg og la reisen din lykkes, så du finner en kone til sønnen min av min slekt og av min fars hus. 41Du skal være løst fra din ed til meg når du kommer til min slekt - vil de ikke gi henne til deg, så er du løst fra din ed. 42Så kom jeg da til kilden i dag, og jeg sa: Herre, du som er min herre Abrahams Gud! Å, om du nå ville la denne reisen min lykkes! 43Se, nå står jeg her ved denne kilden. Kommer det nå en ung pike hit ut for å dra opp vann, vil jeg si til henne: Vær så snill, la meg få litt vann av krukken din! 44Svarer hun da: Drikk du, og jeg vil også dra opp vann til kamelene dine - la henne da være den kvinnen som du har tatt ut for min herres sønn. 45Før jeg ennå hadde talt ut i mitt hjerte, se, da kom Rebekka der med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Kjære, la meg få drikke! 46Da skyndte hun seg og tok krukken ned, og sa: Drikk, og jeg vil også la kamelene dine få drikke. Så drakk jeg, og hun ga også kamelene å drikke. 47Jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, Nakors sønn, som Milka fødte ham. Da satte jeg ringen i hennes nese, og jeg la armbåndene på armene hennes. 48Og jeg bøyde meg og falt ned for Herren i tilbedelse. Jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ført meg på rett vei til å finne min herres brordatter til kone for hans sønn. 49Og nå, om dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si meg det! Hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til en annen kant. 50Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren. Vi kan ingenting si deg, verken ondt eller godt. 51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra hjem! La din herres sønn få henne til kone, slik Herren har sagt. 52Og det skjedde, da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren. 53Så tok tjeneren fram sølvsmykker og gullsmykker og klær og ga til Rebekka. Også hennes bror og hennes mor ga han kostbare gaver. 54Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de ble der natten over. Da de så sto opp om morgenen, sa han: La meg nå dra hjem til min herre!
55Men hennes bror og hennes mor sa: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så. Siden kan hun dra av sted. 56Han sa da til dem: Opphold meg ikke! Nå har Herren latt reisen min lykkes. La meg få ta av sted, så jeg kan komme hjem til min herre. 57De sa da: La oss kalle på piken og spørre henne selv! 58Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mannen? Hun svarte: Ja, det vil jeg. 59Så lot de sin søster Rebekka og hennes fostermor dra av sted med Abrahams tjener og hans menn. 60Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster! Bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt ta sine fienders porter i eie. #22:17. 61Så brøt Rebekka opp med sine piker. De red på kameler og fulgte med mannen. Og tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
62Nå var Isak nettopp kommet tilbake fra en vandring til oasen Lakai Ro’i, for han bodde i sydlandet. #16:14. 20:1. 25:11.
63Ved kveldstid gikk Isak ut på marken for å ha en stille stund. Da han løftet blikket, ble han var kameler som kom. 64Rebekka så opp, og da hun fikk øye på Isak, skyndte hun seg og steg ned av kamelen. 65Og hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i møte på marken? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg. 66Tjeneren fortalte så Isak om alt det han hadde utrettet. 67Så førte Isak Rebekka inn i sin mor Saras telt. Hun ble hans kone, og han hadde henne kjær. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor. #25:20.