Esra 9
NB
9
Guds folk har ikke skilt seg fra de hedenske naboer
1Da alt dette var fullført, kom høvdingene til meg og sa: Verken Israels folk eller prestene eller levittene har skilt seg fra folkene rundt om i landene, og de avskyelige skikkene deres - fra kana’aneerne, hetittene, ferisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene. 2De har tatt koner for seg og sønnene sine blant deres døtre, så den hellige ætt har blandet seg med folkene i landene. Og høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre seg skyldig i denne utroskapen. #10:2,18 ff. 2Mos 34:15,16. 5Mos 7:3. Dom 3:6. 3Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne og ytterkappen min, og jeg rev hår ut av hodet og skjegget og satt i stum sorg. #4Mos 14:6. Jos 7:6. Neh 1:4. 4Da kom alle de som fryktet Israels Guds ord, og de samlet seg omkring meg på grunn av utroskapen hos dem som var kommet hjem. Jeg satt i stum sorg helt til kveldsofferet skulle bæres fram.
Esra bekjenner folkets synd
5Men ved tiden for kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmyke stilling, i mine flerrede klær og ytterkappe. Og jeg kastet meg på kne og rakte ut mine hender til Herren min Gud,
6og jeg sa: Min Gud! Jeg er så skamfull og ydmyket at jeg ikke kan løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen. #Sal 38:5. Dan 9:7 ff. Åp 18:5. 7Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld like til denne dagen. På grunn av våre misgjerninger har vi - sammen med våre konger og prester - vært overgitt i fremmede kongers hånd, under sverdet, i fangen-skap, til plyndring og vanære, som det viser seg på denne dagen. 8Men nå, for et lite øyeblikk, er nåde blitt oss til del fra Herren vår Gud, så han har spart og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, for at vår Gud kunne la våre øyne lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trelldom. #Jes 22:23. 33:20 9For treller er vi! Men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de ga oss ny livskraft til å bygge opp vår Guds hus og gjenreise det som lå i ruiner. Og de ga oss et trygt bosted i Juda og i Jerusalem. 10Men, vår Gud! Hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud, 11dem som du ga ved dine tjenere profetene da du sa: Det landet som dere drar inn i for å ta i eie, er et land som er blitt urent ved de fremmede folks urenhet og ved de avskyelige ting som de i sin urenhet har fylt landet med fra ende til annen. #6:21. 3Mos 18:24 ff. 20:23 12Derfor skal dere ikke gi døtrene deres til disse folks sønner eller ta koner til sønnene deres blant disse folks døtre. Dere skal aldri søke deres velferd og lykke. Da skal dere bli sterke og få ete av landets gode ting og la deres barn få det til eie for all tid. #5Mos 7:3. 23:6 13Etter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og etter at du, vår Gud, har spart oss og straffet oss langt mindre enn vi fortjente for vår misgjerning, og latt en rest av oss som denne her bli frelst - 14skulle vi da nå igjen bryte dine bud og ta oss ektefeller blant folk som gjør seg skyldig i slike avskyelige ting? Ville du ikke da bli vred på oss, og gjøre ende på oss, så det ikke var noen som ble frelst eller slapp unna? 15Herre, Israels Gud! Du er rettferdig. Vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan bli sett på denne dag. Se, vi er nå her for ditt åsyn i vår syndeskyld. For etter det som nå har hendt, kan ingen bli stående for deg.