Esekiel 16
NB
16
Herren fant Juda og tok seg av henne
1Herren ord kom til meg, og det lød så: 2Menneskesønn! Tal til Jerusalem så hun kjenner sine avskyelige gjerninger. #22:2. Jes 58:1. 3Si: Så sier Herren Herren til Jerusalem: Ditt opphav og din avstamning er fra kana’aneernes land. En amoritt* var din far, og en hetittkvinne* din mor. #*viser til hedenskapet i Israel. 4Og med din fødsel gikk det slik til: Den dagen du ble født, ble din navlestreng ikke avskåret, og du ble ikke vasket ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp. 5Det var ikke noe øye som hadde medynk med deg, så de gjorde noe slikt med deg og forbarmet seg over deg. Men du ble kastet ut på marken, fordi de fikk avsky for deg den dagen du ble født. 6Da gikk jeg forbi deg og så deg sprelle i ditt blod, og jeg sa til deg: Du som ligger der i ditt blod: lev! Ja, jeg sa til deg: Du som ligger der i ditt blod: lev!
7Jeg gjorde deg til mange tusen som vekstene på marken. Du vokste og ble stor og nådde den høyeste skjønnhet. Brystene ble faste, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar. 8Da gikk jeg forbi deg og så deg. Og se, din tid var kommet, elskovens tid. Jeg bredte min kappe over deg og skjulte din nakenhet. Og jeg tilsverget deg troskap og sluttet pakt med deg, sier Herren Herren, og du ble min. #2Mos 24:3 ff. Rut 3:9. Jer 2:2. Hos 2:19,20. 9Jeg vasket deg med vann og skylte blodet av deg og salvet deg med olje. 10Jeg kledde deg med fargerike klær og hadde på deg sko av takasskinn, og jeg bandt fint lin om deg og hyllet deg i silke. #Sal 45:15. 11Jeg prydet deg med smykker, og jeg la armbånd om dine hender og et kjede om din hals. 12Jeg satte en ring i din nese og ringer i dine ører og en prektig krone på ditt hode. 13Så smykket du deg med gull og sølv, og din kledning var av fint lin og silke og brodert tøy. Fint mel og honning og olje fikk du spise, og du ble overmåte fager og vel skikket til å være dronning. 14Ditt navn kom ut blant folkene på grunn av din skjønnhet. For den var fullkommen på grunn av de herlige prydelsene som jeg hadde kledd deg i, sier Herren Herren.
Juda har sveket Herren
15Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i tillit til ditt store navn. Du utøste ditt hor over hver den som gikk forbi, han fikk nyte din skjønnhet.
16Du tok dine klær og gjorde deg brokete telt på offerhaugene og drev hor der. Slikt må ikke hende og ikke skje. 17Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og gjorde deg mannfolkbilder og drev hor med dem. #7:19,20. 2Mos 32:2,3. Hos 2:8. 18Du tok dine fargerike klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du fram for dem. 19Mitt brød, som jeg hadde gitt deg, det fine melet og oljen og honningen som jeg ga deg å spise, det satte du fram for dem til en velbehagelig duft. Så vidt gikk det, sier Herren Herren. #Hos 2:8. 20Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født meg, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor, #20:26. 2Kong 16:3. 17:31. 23:10. Jer 7:31. 19:5. 21siden du slaktet mine barn? Du ga dem bort og lot dem gå gjennom ilden for dem. 22Ved alle dine avskyelige gjerninger og ditt hor mintes du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå og sprellet i ditt blod. #v.6,7. 23:19. Hos 11:1. 23Etter all denne ondskap - ve, ve deg! - sier Herren Herren - 24bygde du deg en hvelving og gjorde deg en offerhaug i hver gate. #2Krøn 28:24. Sal 78:58. 25Ved hvert veiskjell bygde du din offerhaug. Du vanæret din skjønnhet, bredte dine føtter ut for hver den som gikk forbi, og du drev stadig hor. #Jer 11:13. Hos 10:1. 26Du drev hor med Egypts sønner, dine kraftige naboer. Og du drev stadig hor, så du vakte min harme. 27Og se, jeg rakte ut min hånd mot deg og tok bort det som var tiltenkt deg. Jeg lot dem som hatet deg, få gjøre med deg som de lystet - filistrenes døtre, som skammet seg over din utuktige ferd. 28Du drev hor med Assurs sønner, fordi du ikke hadde fått nok. Du drev hor med dem, og ble enda ikke mett. #23:5,12. 29Du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea. Men heller ikke da ble du mett. #17:4. 23:14 ff. 30Hvor vissent ditt hjerte var! sier Herren Herren. Du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs horkvinne gjør. 31Du bygde din hvelving ved hvert veiskjell og din offerhaug på hver gate. Men du var ikke som andre horkvinner, for du ville ikke ha horelønn. 32Du bryter ekteskapet som tar imot fremmede istedenfor din mann! 33Alle horkvinner gir de lønn, men du ga alle dine elskere dine gaver og kjøpte dem til å komme til deg fra alle kanter og drive hor med deg. 34Og med deg skjedde det motsatte av det som skjer med andre kvinner: Du drev hor uten at noen løp etter deg, og du ga horelønn uten selv å få det. Slik ble du det motsatte av andre. 35Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!
36Så sier Herren Herren: Fordi du har ødslet med din urenhet og avdekket din nakenhet, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine motbydelige avguders skyld og for dine barns blods skyld, som du ga dem, #23:37. Jer 19:5. 37se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte deg så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet - jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og avdekke din nakenhet for dem, så de får se hele din nakenhet. #23:10,22,29. Hos 2:10. Åp 17:16. 38Jeg vil dømme deg slik de kvinnene blir dømt som bryter ekteskapet og utøser blod. Jeg vil gjøre deg til bare blod ved min harme og nidkjærhet. #23:24,25,45. 39Jeg vil gi deg i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger, og dra klærne dine av deg, og ta dine prektige smykker og la deg ligge der naken og bar. 40De skal føre en folkeskare fram mot deg og steine deg og hogge deg i stykker med sine sverd. #23:46. 41De skal brenne opp dine hus med ild og holde dom over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer kunne gi horelønn. #23:27,48. 2Kong 25:9. 42Slik vil jeg stille min harme på deg. Og så skal min nidkjærhet vike fra deg, og jeg vil holde meg rolig og ikke være vred lenger. 43Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men krenket meg ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren Herren. For har du ikke lagt skam til alle dine motbydelige gjerninger? #9:10. 11:21.
Verre enn Samaria og Sodoma
44Se, alle som lager ordspråk, skal bruke dette ordspråket om deg: Som moren, så datteren.
45Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn. Og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn. En hetittkvinne er deres mor, og en amoritt deres far. 46Din store søster er Samaria med sine døtre, hun som bor ved din venstre side. Og din yngre søster, som bor ved din høyre side, er Sodoma og hennes døtre. #23:4 ff. 1Mos 13:13. 18:20. 47Du gikk ikke på deres veier og gjorde ikke etter deres motbydelige gjerninger. Men bare en liten stund - så gjorde du det verre enn de, på alle dine veier. #5:6. 23:11. 48Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort. 49Se, dette er Sodomas, din søsters misgjerning: Overmot. Overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre. Men den elendige og fattige hjalp hun ikke. #1Mos 13:13. 18:20.#5Mos 8:12 ff. Luk 17:28. 1Tess 5:3. 50De opphøyet seg og gjorde det som var en vemmelse for mitt åsyn, og jeg drev dem bort, så snart jeg så det. 51Heller ikke Samaria har syndet halvparten så mye som du. Du gjorde mange flere avskyelige gjerninger enn de, og dine søstre er rettferdigere enn du på grunn av alt det avskyelige som du har gjort. #23:11. Jer 3:11. 52Bær da også du din skam, du som har dømt til beste for dine søstre! For dine synders skyld, fordi du har båret deg mer avskyelig at enn de, er de rettferdigere enn du. Så skam deg da, også du, og bær din skam, siden du rettferdiggjør dine søstre! 53Men jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, Sodomas og hennes døtres fangenskap, Samarias og hennes døtres fangenskap, dine fangnes fangenskap midt iblant dem, #39:25. 5Mos 30:3. Jer 29:14. 30:3. 33:26. 54for at du skal bære din skam og bli skamfull over alt det du har gjort, idet du trøster dem. 55Dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand. Og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand. Og du og dine døtre, dere skal komme tilbake til deres tidligere tilstand. 56Var ikke Sodoma, din søster, et omkvede i din munn på ditt overmots dag, 57før din ondskap kom for dagen? - Det var likedan på den tiden du ble hånet av Syrias døtre og alle dem som bodde rundt omkring deg, og av filistrenes døtre, som foraktet deg på alle kanter. 58Du skal bære straffen for din utukt og dine avskyelige gjerninger, sier Herren.
En evig pakt
59For så sier Herren Herren: Jeg vil gjøre mot deg etter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten. 60Og så vil jeg komme i hu min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg. #37:26. Jer 32:40. Hos 2:15,19.
61Du skal huske din ferd og skamme deg, når du tar imot dine søstre, både dem som er større enn du, og dem som er mindre enn du. Jeg gir deg dem til døtre, enda de ikke hører med til din pakt. #20:43. 43:10. 62Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren, #Jer 31:31-34. 63for at du skal minnes din ferd og skamme deg, og ikke mer opplate din munn for din skams skyld, når jeg tilgir deg alt det du har gjort, sier Herren Herren. #36:31,32. Dan 9:8.