2 Mosebok 12
NB
12
Påskelammet
1Herren talte til Moses og Aron mens de var i landet Egypt, og sa: 2Denne måneden* skal være deres nyttårsmåned. Den skal være den første av årets måneder hos dere. #13:4. 3Mos 23:5. 4Mos 9:2. 28:16. 5Mos 16:1. Neh 2:1.#*abib eller nisan, omtrent tilsvarende april. 3Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus.
4Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen etter tallet på deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk på et lam. 5Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta.
6Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstundene*. #5Mos 16:6. *Se Ordforklaringer.# 7Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det. 8De skal ete kjøttet samme natt, stekt over ilden og med usyret brød og bitre urter skal de ete det. #1Kor 5:8.
9Dere må ikke ete noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, føtter og innvoller. 10Dere skal ikke levne noe av det til om morgenen. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp i ilden. #16:19. 4Mos 9:12. 11På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Og dere skal ete det i hast, det er påske* for Herren. #v.13,23,27. *forbigang, se vers 13.
12For samme natt vil jeg gå gjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. #4Mos 33:4. 13Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt. 14Denne dagen skal være en minnedag for dere, dere skal holde den som en høytid for Herren. Det skal være en evig forskrift for dere å holde den, slekt etter slekt. #1Kor 10:24,25.
15I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra huset deres. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. #13:3. 23:15. 34:18. 3Mos 23:5 f. 4Mos 28:17, 18.#5Mos 16:3. 16På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til. 17Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt.
18I den første måneden, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. 19I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. 20Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.
21Da kalte Moses sammen alle Israels eldste og sa til dem: Gå og hent småfe for deres familier og slakt påskelammet! 22Og dere skal ta en isopkvast, dyppe den i blodet som er i skålen, og stryke noe av blodet i skålen på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene. Og ingen av dere skal gå ut gjennom sin husdør før om morgenen. 23For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene, skal han gå forbi den døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i deres hus og slå dere. #v.12,13. 10:4. Heb 10:28. 24Adlyd nå dette påbudet! Det skal være en forskrift for deg og for dine barn til evig tid. 25Når dere kommer inn i det landet Herren skal gi dere, slik som han har sagt, da skal dere ta vare på denne tjenesten. 26Og når deres barn sier til dere: Hva er meningen med denne skikken? #10:2. 13:8,14,15. Jos 4:6. 27- da skal dere si: Det er påskeoffer til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt og sparte våre hus da han slo egypterne. Og folket bøyde seg og tilba. 28Israels barn gikk da bort og gjorde dette. Som Herren hadde sagt til Moses og Aron, slik gjorde de. 29Så skjedde det ved midnattstid at Herren slo i hjel alle førstefødte i landet Egypt, fra den førstefødte sønn av farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen i fengselet, likeså alt førstefødt blant buskapen. #4:23. Sal 78:51. 105:36. 30Da sto farao opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne. Og det ble et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var en død. 31Han sendte da bud på Moses og Aron om natten og sa: Stå opp! Dra ut fra mitt folk, både dere og Israels barn! Far bort og tjen Herren, som dere har sagt! #10:1. 32Ta med dere både deres småfe og deres storfe, som dere har sagt. Gå, og be om velsignelse over meg også! 33Egypterne trengte hardt på folket for å få dem til å skynde seg ut av landet. For de sa: Vi er dødsens alle sammen!
Israel drar ut av Egypt
34Folket tok da sin deig, før den var syret, og svøpte klærne sine om sine deigtrau og bar dem på skuldrene. 35Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, de ba egypterne om smykker av sølv og gull og om klær. #10:2. Sal 105:37. 36Og Herren ga folket godvilje hos egypterne, så de gjerne ga dem det de ba om. Det var det byttet de tok av egypterne. #3:21,22. 1Mos 15:14. 37Så brøt da Israels barn opp fra Ra’amses og dro til Sukkot*. De var omkring seks hundre tusen mann til fots utenom barna. #38:26. 4Mos 1:46. 26:51. 33:3,5. *hytter, navn på#Israels første leirsted ved utgangen av Egypt. 38Det dro også med dem en stor, blandet folkemengde. Og de hadde med seg småfe og storfe, en meget stor buskap. #4Mos 10:4. 39Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de usyrede kaker. Deigen var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypt og ikke torde dryge der lenger. Heller ikke hadde de laget i stand reisekost. 40Den tiden Israels barn hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti år. #1Mos 15:13,16. Apg 7:6. Gal 3:17. 41På den dagen da de fire hundre og tretti år var til ende, dro alle Herrens hærer ut av Egypt. 42Denne natten våket Herren for å føre dem ut av landet Egypt. Den samme natten hører Herren til som en våkenatt for alle Israels barn, slekt etter slekt.
Forskrifter om påskelammet
43Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det. 44Men hver trell som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære, da kan han ete av det. 45Ingen fremmed eller dagarbeider skal ete av det. 46I ett hus skal det etes, du skal ikke la noe av kjøttet komme utenfor huset. Dere skal ikke bryte noe ben på det. #4Mos 9:12. Joh 19:33,36. 47Slik skal hele Israels menighet gjøre. 48Når en fremmed oppholder seg hos deg og vil holde påske for Herren, skal alle menn hos ham omskjæres. Da kan han få være med og holde høytid, han skal være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret skal ete av det. 49Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som oppholder seg hos dere. 50Alle Israels barn gjorde slik. Som Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de. 51På denne samme dagen var det Herren førte Israels barn ut av landet Egypt, hær etter hær.