Forkynneren 9
NB
9
Om livets usikkerhet og om visdommens betydning
1Alt dette har jeg tatt meg til hjertet, og jeg har forsøkt å forklare at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Men ikke noe menneske vet om det er kjærlighet eller hat som venter ham. #5Mos 33:3. Job 12:10. 2For det samme skjer dem alle. Det samme hender med den rettferdige som med den ugudelige, med den gode og rene som med den urene, med den som ofrer som med den som ikke ofrer. Det går med den gode som med synderen, med den som sverger som med den som er redd for å sverge. #2:14. 7:15. 8:14. 3Det er en ond ting ved alt det som hender under solen, at det går alle på samme vis. Menneskenes hjerte er fullt av det som er ondt, og det er uforstand i deres hjerte så lenge de lever. Siden går de av sted til de døde. #1:11. 2:16. 8:10,11. 4For hvem er det vel som slipper? Det er håp for dem som lever. En levende hund er bedre enn en død løve.
5For de levende vet at de skal dø. Men de døde vet ikke noen ting, de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. #Job 14:21. Sal 31:13. 6Det er for lenge siden forbi med både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet, i all evighet har de ikke mer noen del i alt det som hender under solen. 7Så et da ditt brød med glede og drikk din vin vel til mote! For Gud har for lenge siden godkjent det du gjør. #2:24,26. 3:12,22. 5:17,18. 8:15
8La klærne dine alltid være hvite, og la det ikke mangle olje på hodet ditt! 9Nyt livet med en kone som du elsker, alle dager i ditt tomme liv, som Herren har gitt deg under solen - alle dine tomme dager! For det er din del i livet, i ditt strev som du plager deg med under solen. #3:22. 6:12. Ord 5:18. 31:10 ff. 10Alt det din hånd er i stand til å gjøre, gjør det med all din kraft! For det finnes verken gjerning eller planer eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går. 11Videre så jeg under solen at det ikke er sikkert at de som er lette på foten, vinner løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få seg brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom, eller at de kloke vinner gunst. For tid og hendelser møter dem alle. #3:1 ff. 8:5,6. Ord 16:9. Rom 9:16.
12Menneskene kjenner like så lite sin tid som fiskene som fanges i det onde garnet, eller fuglene som blir fanget i snaren. Likesom de, fanges også menneskenes barn i en ond tid, når den plutselig kommer over dem. 13Denne visdom så jeg også under solen, og den syntes stor for meg:
14Det var en liten by, og i den var det noen få menn. Så kom det en stor konge og omringet byen og bygde store voller mot den. 15Men i byen var det en fattig vismann, og han berget byen ved sin visdom. Men det var ikke et menneske som mintes denne fattige mannen. #4:13. 2Sam 20:16. 16Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke. Men den fattiges visdom er foraktet. Folk hører ikke på hans ord. #7:12,19. Ord 21:22. 24:5. 17De vises ord som høres i ro, er bedre enn rop fra en hersker blant dårene. 18Visdom er bedre enn krigsvåpen. Men én synder kan ødelegge mye godt.